hauld

kaltes i sagatiden den ættstore odelsbonde, som satt på arvet odelsjord. I østnorske lover var hauld ensbetydende med fribåren mann, i Gulatingsloven, Frostatingsloven og senere Landsloven øyensynlig identisk med odelsbåren eier av ættejord. Haulder tok etter 1200-tallets lovsamlinger høyere rettsbøter og nøt større anseelse enn leilendinger og folk som satt på kjøpt jord. I senere lovmateriale og dokumentarisk materiale er det ikke spor av slike rettslige forskjeller mellom adelsbønder, andre selveiende bønder og leilendinger.