Et høvre er en del av hestens seletøy. Det består av en tverrstilt bøyle som hviler på to ovale eller rektangulære trestykker med konveks underside. Disse bæreputene (også kalt høvreballer eller bunger med mer) plasseres like bak hestens manke. Tømmene går gjennom to hull i høvret eller gjennom ringer av metall festet til det.
høvre
Høvre fra Budalen i Trøndelag med årstallet 1849. Dekoren består av malte ranker og smijernsruller.
Skåret og malt høvre av plate-typen fra Sauherad i Telemark.
Materialbruk og form
De eldste høvrene ble for en stor del laget av tre. En del ble også laget av horn. I den senere tid har metaller som messing eller jern vært dominerende.
Da høvrene var godt synlige over hestens rygg, ble høvrene i likhet med bogtrærne i mange tilfeller dekorert med treskurd og maling.
Fra vikingtid er det også i Norge bevart noen støpte bronsebeslag til høvrer med masker og båndfletninger. De har to hull til tømmene.
Kanskje ble bogtreselen tatt i bruk i Norge mot slutten av middelalderen. I museene blir det oppbevart tusenvis av høvrer. Den kunstneriske utformingen gjorde at høvrene ble populære museumsobjekter til dokumentasjon av folkekunsten.
Når det gjelder formen, kan man tale om to hovedformer når det gjelder høvrer av tre. Det er høvrer formet som en stang (bue) og høvrer som har en plateform. Utforming og dekor viser visse geografiske variasjoner.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Dybdahl, Audun (1990). Fra stav til stasvogn. Landveis fremkomst- og transportmidler på Innherred. Utgitt av Steinkjer Museum.
- Høie, Bjørn K. (2007). Hest og vogn i Norge. Eget forlag.
- Monsen, Marit (1977). Høvrer av tre. Universitetsforlaget.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.