Fjøs
Norsk fjøs. Bonden fôrer kalver med kraftfôr.
Av /NTB.

Fjøs, hus for storfe (ku) eller småfe (sau, geit), eller de rom i driftsbygningen som er innredet for disse dyrene. Noen steder med flere typer husdyr er fjøset huset for storfeet, mens de andre for eksempel kalles sauefjøs og geitefjøs.

Faktaboks

Etymologi
av norrønt ‘fe-hus’

Fjøset skal tilfredsstille dyrenes krav til klima og andre miljøfaktorer, og dessuten gi dem beskyttelse i tilfelle brann. I samspill med tilliggende rom og gårdens tekniske utstyr skal fjøset utgjøre en mest mulig rasjonell og trivelig arbeidsplass.

Utforming

I gamle fjøs stod kuene bundet med hodet mot veggen i hver sin bås med tette skillevegger. Fôr og vann måtte bæres inn i båsen forbi kua.

I nyere fjøs er det en fôrgang og sammenhengende krybbe foran en båsrekke, fôrgangen gjerne felles for to motvendte rekker. Bak båsrekken er det en grunn gjødselrenne («skantil») med nedkastluker til en gjødselkjeller, og bak skantilen en gang- og transportbane, som eventuelt er felles for to fravendte båsrekker. Fôrgang (fôrbrett) og gjødselgangen er beregnet for trillebår eller håndvogn. Over fôrbrettet kan det være en fôrutleggermaskin for surfôr. Over fjøset er høylager, med nedkastluke til fôrgangen.

Nyere fjøs er ofte bygd som «lavhus» uten høyloft. Grovfôret er da hovedsakelig surfôr.

Bingefjøs

I løsdrift- eller bingefjøs går kyrne fritt omkring og får grovfôr i krybber eller hekker. I en tilhørende melkestall blir kyrne melket og får sin kraftfôrrasjon.

Bingefjøs med talle er en type fjøs hvor gjødselen, sammen med tilstrekkelige mengder strømidler, blir liggende i bingen for uttransport bare én eller noen få ganger årlig. Slike fjøs er vanlig for sauer, og brukes også for utegående kjøttfe, som på den måten har mulighet til å få tak over hodet.

For både småfe og storfe er bingefjøs med spaltegulv utbredt. Gulvet lages av betongplanker med spalter mellom. I bingefjøs med spaltegulv og liggebåser har kyrne fri adgang til hver sin bås med tett gulv.

Bingefjøs med fôringsliggebås minner mye om båsfjøs. Kraftfôrtildelingen kan være datastyrt. Hvert dyr blir identifisert ved en transponder som det bærer på seg, og kraftfôret blir gitt i én eller flere porsjoner daglig (se automatfôring).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg