(av dendro- og kronologi), metode til å bestemme alderen av tremateriale ved hjelp av årringsanalyse. Studier ble startet av Andrew Ellicott Douglass i USA. I et tre vil en gunstig sommer gi en bred årring, et ugunstig år gi en smal; innenfor et område hvor vekstvilkårene stort sett er de samme, vil brede og smale årringer følge på hverandre på samme måte i alle trestammer, bortsett fra avvikelser som skyldes lokale forhold, f.eks. hogst av nabotrær.
Hvis man kjenner hogståret for en stamme, måler årringbreddene, og setter dem opp grafisk, vil man få en kurve hvor de ugunstige somrene er representert ved minima, de gunstige ved maksima. Hvis en slik kurve er bygd på middeltallene for flere stammer fra samme sted, gjenspeiler den de klimatiske variasjonene sikrere enn om den er bygd på en enkelt stamme; den kan da tjene som standardkurve for stedet.
Om man måler årringene i bygningstømmer som er blitt felt etter at trærne i standardkurven begynte å vokse, vil de ytterste årringene fra bygningstømmeret falle sammen med de eldste i standardkurven; de karakteristiske maksima og minima kan gjenkjennes og kurvene kobles sammen, slik at standardkurven derved blir forlenget. Den kan forlenges videre bakover ved enda eldre bygningstømmer. Standardkurven kan derved brukes til å tidfeste konstruksjoner av ukjent alder ved at årringkurvene fra bygningstømmeret kan innpasses på den. Overensstemmelsen mellom kurvene kontrolleres ved hjelp av korrelasjonsberegninger.
Standardkurven er også av interesse fordi den gjenspeiler de årlige vekslingene i vekstvilkårene. Mange store vulkanutbrudd har vist seg å kunne spores ved årringene, ettersom utbruddene har ført til kulde og dårlig vær.
Norge
Et stort arbeid har vært lagt ned på dette felt i Norge fra 1930-årene av. I første rekke har man arbeidet med furu. For furu er standardkurvene for Østlandet og Vestlandet ført tilbake til 800-tallet, for Trøndelag til 500-tallet, og for Nord-Norge til 1600-tallet. Stadig er det imidlertid områder som er relativt dårlig dekket av standardkurvene. Særlig gjelder dette de indre deler av Norge. I de senere år er et relativt stort antall norske trekonstruksjoner blitt datert ved hjelp av dendrokronologi, bl.a. flere middelalderbygg.