instrumentalform i barokken med to kontrasterende klanggrupper: en gruppe soloinstrumenter (concertino, ofte to fioliner og cello eller to fløyter (oboer) og fagott) veksler med hele orkestret (tutti, ripieno). Bl.a. Corelli, Vivaldi, Händel, Bach har skrevet concerti grossi. I moderne tid er formen tatt opp bl.a. av Hindemith.
concerto grosso – musikk
- Uttale
- kåntʃˈertå grˈåsså
- Etymologi
- it. 'stor konsert'