Faktaboks

UNITA
forkortelse for portugisisk União Nacional para a Indepêndencia Total de Angola, «Nasjonal union for total uavhengighet for Angola»

Tilhengere av UNITA paraderer bilder av partigrunnleggeren Jonas Savimbi og etterfølgeren, Isaías Samakuva, under feiringen av Angolas uavhengighetsdag, 11. november 2007.

Angola, soldater

Soldater fra den angolske opprørsbevegelsen UNITA på marsj i 1989. På tross av flere våpenhviler og avtaler varte borgerkrigen i Angola helt til UNITA ble nedkjempet i 2002. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Jonas Savimbi
Jonas Savimbi var grunnlegger og leder av frigjøringsbevegelsen União Nacional para a Independência Total de Angola (UNITA) fra 1966 til sin død. Han utropte seg ved Angolas selvstendighet 1975 til landets statssjef, men ble drevet bort fra hovedstaden Luanda i borgerkrigen og fortsatte kampen mot Angolas regjering. Han ble drept i kamper med regjeringsstyrker i februar 2002. Foto fra 1990.
Av .

UNITA er et angolansk politisk parti, tidligere frigjøringsbevegelse og opprørsgruppe.

UNITA ble grunnlagt som frigjøringsbevegelse i 1964. Bevegelsen/partiet ble ledet av Jonas Savimbi (1934–2002) fra starten til han ble drept i kamp i 2002. Etter Angolas selvstendighet fra Portugal i 1975 brøt det ut borgerkrig mellom tre tidligere frigjøringsbevegelser, UNITA, MPLA og FNLA. De to hovedmotstanderne ble UNITA og regjeringspartiet fra selvstendigheten, MPLA, mens den eldste uavhengighetsbevegelsen, FNLA, ble militært utradert i 1976.

Under borgerkrigens første del (1975–1991) mottok UNITA omfattende støtte særlig fra Sør-Afrika, USA og Zaïre (i dag kalt Den demokratiske Republikken Kongo), inkludert direkte militær støtte i form av våpen fra USA og sørafrikanske invasjoner av det sørlige Angola (regjeringsstyrkene mottok støtte fra særlig Sovjetunionen og Cuba).

Etter fredsavtalen i 1991 ble UNITA godkjent som politisk parti og deltok i valget året etter, der det fikk vel 34 prosent av stemmene. UNITA aksepterte ikke valgresultatet, og krigen med MPLA-regjeringen blusset opp igjen.

Under borgerkrigens andre fase (1993–2002) finansierte UNITA sin krigføring gjennom å kontrollere diamantrike områder og hemmelig eksport av diamanter. På sitt meste hadde UNITA over 100 000 mann under våpen, og fungerte som en regulær hær. I tillegg organiserte UNITA en sivil administrasjon i deler av områdene de kontrollerte militært, inkludert utdannings- og helsetjenester.

Etter Savimbis død i februar 2002 inngikk UNITA våpenhvileavtale med den angolanske regjeringen, noe som endte den 27 år lange borgerkrigen. UNITAs militære organisasjon ble oppløst, og bevegelsen har deretter fortsatt som politisk parti, siden 2003 ledet av Isaias Samakuva.

UNITA fortsatte å være det største opposisjonspartiet i Angola, også etter krigens slutt. Ved parlamentsvalgene oppnådde Unita 10 prosent av stemmene i 2008, 18 prosent i 2012 og 27 prosent i 2017. UNITA har tradisjonelt hatt sin største støtte i de folkerike områdene i det sentrale og sørlige Angola. I Angola har MPLA-partiet dominert både stat, økonomi og samfunn siden uavhengigheten i 1975, og har stengt UNITA og andre opposisjonspartier ute fra landets utøvende maktapparat – med unntak av en periode fra 1997 til 2008, da en av UNITAs fraksjoner deltok i en samlingsregjering under total kontroll av president José Eduardo dos Santos.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg