Selv om Angola i 2017 fortsatt var dominert av «den gamle garde» av MPLA-politikere som deltok i frigjøringskrigen, sto landet foran den viktigste forandringen siden fredsslutningen i 2002: dos Santos’ avgang som president.
Fra 2015 var det klart at 73-årige dos Santos’ helse var betydelig svekket. Likevel ble han på MPLAs 7. kongress i august 2016 gjenvalgt som partipresident, i en atmosfære der kongressen fremsto som en lang og ukritisk hyllest til dos Santos. Samtidig ble den langvarige partitoppen og forsvarsminister João Lourenço valgt som partiets visepresident. I februar 2017 ble det klart at dos Santos ikke ville stille til gjenvalg, og João Lourenço ble valgt som partiets listetopp og dermed presidentkandidat.
23. august 2017 ble det tredje valget i fredstid gjennomført. Etter store kontroverser rundt gjennomføringen og opptellingen, ble det annonsert at MPLA fikk 61 prosent av stemmene. UNITA fikk 27 prosent, CASA-CE fikk 9 prosent, mens FNLA var nede i 1 prosent. Opposisjonen hadde dermed styrket oppslutningen, men grunnet valgordningen fikk MPLA allikevel 2/3 flertall i parlamentet. João Lourenço ble tatt i ed som president den 26. september. Dermed hadde Angola fått det første maktskiftet mellom to levende presidenter.
Mange uttrykte forbløffelse over at dos Santos i det hele tatt gikk av, noe som har vist seg å sitte langt inne for lengesittende afrikanske statsledere. Som Luaty Beirão, en av frontfigurene for Den revolusjonære bevegelsen, sa det: – Han gikk kanskje ikke frivillig, men han gikk på sine egne ben, det skal han ha.
Allerede i november 2017 var det klart at maktskiftet ikke ville bli konfliktfritt, og at en voldsom maktkamp foregikk i kulissene. President João Lourenço satte straks i gang en rekke tiltak og utnevnelser som utfordret makten til sin forgjenger, men fortsatt hans partipresident, José Eduardo dos Santos. Motsetningene ble åpenlyse da Lourenço i november 2017 avsatte Isabel dos Santos som sjef for Sonangol. I 2018 overlot dos Santos også det viktige vervet som president for MPLA-partiet til João Lourenço. Straks etter forlot han landet for eksil i Spania, hvor han forble inntil han døde den 8. juli 2022.
Angola gjennomgikk dermed den vanskeligste økonomiske og sosiale situasjonen siden krigen på samme tid som det politiske maktskiftet skulle finne sted. Ettereffektene av dos Santos vanstyre, lav oljepris, fallende oljeproduksjon, samt covid-19-pandemien fra 2020, bidro til betydelig politisk spenning. Lourenço sto også overfor en helt ny situasjon i angolansk politikk: i tillegg til den vante opposisjonen fra UNITA og ungdomsbevegelsene, fikk han som partileder også motstand fra betydelige krefter av det mektige nettverket rundt dos Santos internt i MPLA.
Før valget i 2022 var det mange tegn til at president Lourenço søkte å befeste makten gjennom stadig mer autoritære metoder. Regimet forsøkte å manipulere rettsapparatet til å splitte opposisjonen, men under ledelse av Adalberto da Costa Júnior lyktes UNITA til slutt i å samle en troverdig og populær opposisjonsallianse. Den 24. august 2022 ble de tredje valgene gjennomført i Angola under 2010-grunnloven. Da Costa Júnior erklærte straks at opposisjonen ikke anerkjente det offisielle resultatet, som de mente var oppkonstruert. Det offisielle resultatet ble at MPLA fikk 51% av stemmene, mot 44% til UNITA, og João Lourenço ble med det gjenvalgt for fem nye år til det mektige presidentembetet. Et av de tydeligste signalene om at MPLA var fundamentalt svekket og upopulært, var at selv de offisielle resultatene viste at UNITA vant et stort flertall av stemmene i hovedstaden Luanda.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.