Den nasjonale fronten for Angolas frigjøring, var en angolansk frigjøringsbevegelse. Den ble grunnlagt i Kinshasa i Kongo i 1962 med Holden Roberto (1923–2007) som leder. FNLA var en av de tre væpnede frigjøringsbevegelsene som kjempet mot det portugisiske kolonistyret i Angola. De to andre var MPLA og UNITA. FNLA blir særlig forbundet med å ha innledet krigen mot kolonimakten i 1961 med overraskende angrep på koloniplantasjer i Nord-Angola i mars 1975 – med svært blodige resultat.
Selv om Portugal bestemte seg for å gi slipp på koloniene etter omveltningen i 1974, ble ikke partene enige om republikkens styreform. MPLA gikk seirende ut av den indre striden mellom de tre, og utropte den selvstendige republikken Angola i 1975.
Allerede før uavhengigheten i november 1975 var partene i krig med hverandre. Mens UNITA fortsatte den væpnede kampen mot MPLA-regimet, ble FNLA raskt redusert til en eksilgruppering med tilhold i Kongo fram til begynnelsen av 1990-tallet.
Siden de første demokratiske valgene i 1992 har partiet hatt et lite antall representanter i nasjonalforsamlingen. Det har hatt liten oppslutning og politisk innflytelse, men myndighetene og regjeringspartiet MPLA fremholder stadig FNLAs historiske betydning som en av de opprinnelige uavhengighetsbevegelsene.
FNLA har alltid vært regnet for å ha sin politiske base i den etniske gruppen bakongo i nord-Angola. På 1950-tallet stiftet Holden Roberto først organisasjonen UPNA, Unionen for Nord-Angolas folk, men fjernet snart referansen til nord. Internasjonalt knyttet Roberto seg til USA i kald krig-spillet, og han og FNLA mottok penge- og våpenstøtte fra USA og Mobutus regime i Zaïre (i dag Den demokratiske republikken Kongo). Støtten avtok betydelig etter at FNLA forsvant som en militær kraft i løpet av 1976.
Under borgerkrigen fra 1975 til 2002 mottok også FNLAs motstandere støtte av utenlandske krefter. UNITA ble støttet av USA og apartheidregimet i Sør-Afrika, mens regjeringspartiet MPLA fikk militær støtte fra Øst-blokken, særlig Sovjetunionen og Cuba.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.