José Eduardo dos Santos

Faktaboks

Uttale
sˈʌtuʃ
Født
28. august 1942
José Eduardo dos Santos var Angolas president fram til 2017.
José Eduardo dos Santos av . CC BY 2.0

José Eduardo dos Santos er en angolansk frigjøringsleder og politiker. Da han gikk av i 2017 var han en av verdens lengstsittende presidenter, og hadde sittet sammenhengende som landets president fra 1979. Han overlot da makten til sin partifelle João Lourenço. Dos Santos fortsatte som president i det statsbærende partiet MPLA fram til september 2018. På folkemunne var han ofte kjent under tilnavnet Zedu.

Bakgrunn

José Eduardo dos Santos ble født i bydelen Sambizanga i Luanda, hovedstaden i den daværende portugisiske oversjøiske provinsen Angola. Foreldrene var fra et annet portugisisk territorium, øyriket São Tomé og Príncipe.

Allerede i skoletida ble dos Santos politisk aktiv, og da frigjøringsbevegelsen MPLA gikk til krig mot det portugisiske styret i 1961, flyktet han til nabolandet Republikken Kongo, der han ble medlem av MPLA og siden sendt til Sovjetunionen for videre utdannelse. I 1969 ble han uteksaminert som oljeingeniør fra Universitetet i Baku, Aserbajdsjan, og fikk flere verv i MPLA, blant annet som utsending til Kina, Jugoslavia og daværende Zaïre, før Angola ble selvstendig i 1975.

Jose Eduardo dos Santos har fått anerkjennelse for å ha ledet oppbyggingen av landets oljeindustri. Han har også vært aktiv i regionen, blant annet i kampen mot apartheidstyret i Sør-Afrika og i oppbyggingen av den regionale samarbeidsorganisasjonen SADC. Senere tok han en aktiv rolle i den Den demokratiske republikken Kongo, i innsettelsen av Laurent Kabila, og senere hans sønn Joseph.

José Eduardo dos Santos har vært gift tre ganger, og har siden 1991 vært gift med den tidligere flyvertinnen Ana Paula dos Santos. Han har minst åtte barn, og de mest profilerte er datteren Isabel dos Santos, sønnen José Filomeno og datteren Tchizé.

Politisk karriere

I det selvstendige Angola ble dos Santos først utenriksminister, deretter visepresident under Agostinho Neto. Da presidenten døde i september 1979, tok dos Santos over embetet. De neste ti årene var dos Santos’ regime opptatt med å bekjempe opprørerne i UNITA.

Ved Angolas første demokratiske valg i 1992 vant MPLA og dos Santos over UNITAs Jonas Savimbi, som nektet å godkjenne resultatet, og en ny krig brøt ut. Krigen endte først da Savimbi ble drept i 2002.

I 2008 ble det avholdt parlamentsvalg for første gang, og MPLA ble det klart største partiet i nasjonalforsamlingen, med mer enn 2/3 flertall. Dermed kunne den MPLA-dominerte nasjonalforsamlingen vedta den nye grunnloven i 2010. Denne ga presidenten svært store fullmakter, med lite innskrenkninger fra andre grener av staten. Den nye grunnloven tilsa at lederen for det største partiet også automatisk ble president, noe som sikret dos Santos et nytt femårig mandat ved valget i 2012. Grunnloven krevde at lokalvalg skulle holdes, men dos Santos risikerte aldri å tillate lokalvalg som kunne true hans svært sentraliserte maktapparat.

I februar 2017 erklærte dos Santos at han ikke hadde til hensikt å stille til gjenvalg i august samme år, trolig på grunn av sviktende helse. Han utpekte forsvarsminister og MPLA-nestleder João Lourenço som etterfølger. Lourenço tok over makten få uker etter valget på regulært vis. Likevel ble det raskt klart at maktskiftet skulle føre til en betydelig maktkamp mellom den nye og den gamle presidenten. Debatten dreide seg om det var gjennomførbart å ha to sterke menn i ledelsen av angolansk politikk: Den nye presidenten som statsoverhodet, og den gamle som president for det statsbærende partiet MPLA. Ett år senere, i september 2018, ble Lourenço også valgt som president i MPLA, og med dét var José Eduardo dos Santos' tid ved makten definitivt over.

Dos Santos maktutøvelse var i stor grad basert på hans evne til å lede partiet og de militære styrkene, og en personlig kontroll over de store oljeressursene i landet. Offentlig hadde han en svært tilbaketrukket stil, ga aldri intervjuer og holdt sjelden taler. Som president reiste han lite både i Angola og utenlands.

Regionalt engasjement

Dos Santos har markert seg tydelig i den regionale politikken i det sørlige Afrika, blant i kampen mot apartheidstyret i Sør-Afrika og i oppbyggingen av samarbeidsorganisasjonen SADC. Senere tok han en aktiv rolle i nabolandet Den demokratiske republikken Kongo, i innsettelsen av president Laurent Kabila, og senere hans sønn Joseph Kabila. Dos Santos har likevel reist relativt lite i regionen, og som president foretrakk han alltid å motta statsbesøk i Luanda.

Kritikk

Kritikere mener han har brukt de store oljeinntektene og gjenoppbyggingen av landet til å berike seg selv og sine nærmeste. Angola har store oljerikdommer, men mye har forsvunnet i korrupsjon. Kritikerne mener også at dos Santos er ansvarlig for utbredelsen av en omfattende korrupsjonskultur. I perioder dyrket MPLA-regimet en sterk personkultus rundt president dos Santos, og han ble stadig mer egenrådig i sitt styresett.

Anklagene om nepotisme ble sterkere etterhvert som dos Santos barn fikk mer fremskutte roller i Angola. Datteren Isabel dos Santos ble i 2016 utnevnt av faren til å lede Angolas mektigste selskap, det nasjonale oljeselskapet Sonangol, men hun ble avsatt i 2017 straks etter at Lourenço overtok presidentmakten. Dos Santos' sønn, José Filomeno, ble satt til å styre landets (olje-)fond, men også han ble avsatt av Lourenço. Datteren Tchizé er medlem av MPLAs sentralkomité.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg