Nubia-aksjonen

Nubia-aksjonen var en arkeologisk redningsaksjon gjennomført i Egypt og Sudan i første halvdel av 1960-årene for å bevare en rekke kulturminner fra å bli ødelagt i forbindelse med byggingen av den nye Aswandemningen. Demningen forvandlet Nildalen til en 500 kilometer lang innsjø i det området som i oldtiden ble kalt Nubia.

Egypt og Sudan vendte seg i 1959 til UNESCO for å få hjelp til arbeidet med å redde templer og andre minnesmerker. Etter hvert kom mer enn 40 ekspedisjoner fra utlandet til å delta i aksjonen. Templer, kirker og andre anlegg ble flyttet vekk fra Nilen, utgravninger ble foretatt på funnsteder som tidligere hadde vært dårlig eller slett ikke undersøkt. Arbeidet ble ledet av blant andre svensken Torgny Säve-Söderbergh. Redningsarbeidet var i alt vesentlig fullført i 1970. En særlig vanskelig del av operasjonen bestod i å flytte de to store klippetemplene ved Abu Simbel.

De arkeologiske utgravningene belyser Nildalens kultur fra forhistorisk til islamsk tid. De eldste funnene er helleristninger. Fra tidlig historisk tid (ca. 3200–2200 fvt.) er funnet husrester og gravanlegg, fra det midtre rikes tid (ca. 1980–1760 fvt.) stammer festningsanlegg og en rekke gravanlegg med rikt gravgods; fra det nye rikes tid (ca. 1550–1069 fvt.) og senere (frem til 800 evt.) er det funnet flere byanlegg, graver og kirker. De arkeologiske ekspedisjonene fikk ta med seg halvparten av funnmaterialet til sine hjemland.

Norge var også involvert i redningsaksjonen, og deltok i en felles skandinavisk ekspedisjon til Wadi Halfa-området i Sudan i 1960–1964 sammen med arkeologer fra Danmark, Finland og Sverige.