Kurmanbek Bakijev

Bakijev ble utnevnt til president 25. mars 2005, etter at Askar Akajev var blitt fjernet fra makten under «tulipanrevolusjonen» i 2005. Han overtok vervet formelt 14. august.

Bakijev fortsatte forgjengerens autoritære styre, og etter en folkeavstemning i 2007 fikk han innført en ny grunnlov som ga presidenten økte fullmakter. Han ble i juli 2009 gjenvalgt med 76,1 prosent av stemmene i et valg som av OSSEs valgobservatører ble omtalt som «skuffende». Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner pekte på en forverret situasjon for de frie medier, sivilsamfunn og politisk opposisjon under Bakijevs presidentperiode.

Den 7. april 2010 stormet store folkemengder presidentpalasset i Kirgisistans hovedstad Bisjkek, under det som senere har blitt kalt for «Aprilrevolusjonen». Bakijev flyktet samme dag til sin hjemby Jalalabad sør i landet. Etter en periode med forhandlinger med den nyopprettede interimregjeringen i landet, erklærte Bakijev sin avgang som president og fløy til Taraz, Kasakhstan den 16. april 2010. Herfra reiste han videre til Minsk, Belarus, hvor den belarusiske presidenten Aleksandr Lukasjenko tilbød ham og hans familie politisk asyl.

Kirgisiske myndigheter har sendt forespørsel til Belarus om utlevering av Bakijev til hjemlandet, men forespørselen har blitt avvist. I mai 2013 ble Kurmanbek Bakijev dømt in absentia til 24 års fengsel av en kirgisisk domstol. Han bor fortsatt utenfor Minsk sammen med sin familie.

Kurmanbek Bakijev har to sønner, Marat og Maksim, fra sin første kone, Tatjana Bakijeva. Han har en sønn og en datter fra sin andre kone.

• Kirgisistan
• Kirgisistans historie
• Kirgisistans samtidshistorie
• Kirgisistans politiske system