Judas Iskariot – Store norske leksikon

Tradimento di Giuda, Judas' svik, freske fra omkring 1306, som henger i Cappella degli Scrovegni i Padova i Italia.

Tradimento di Giuda

Av Giotto di Bondone.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Judas Iskariot var en av Jesu tolv disipler, og ifølge evangeliene den som forrådte Jesus med et kyss.

Historisk er det ikke lett å fastslå hvilken rolle Judas faktisk spilte. Han tilhørte Jesu nærmeste disippelkrets, og muligens var han den som forvaltet disiplenes felles kasse. Antagelig var han den første av disiplene som sviktet og forlot gruppen, og han lot presteskapet få vite hvor og hvordan de kunne pågripe Jesus i stillhet. Judas Iskariot vendte aldri tilbake til disippelfellesskapet, og når de i umiddelbar ettertid søkte forklaringer på Jesu død, ble Judas forræderen som hadde latt seg bestikke med 30 sølvpenger for å forråde Jesus.

Om Judas' endelige skjebne vet vi ingenting sikkert. I Matteusevangeliet fortelles det at han angret og ga prestene blodpengene tilbake før han tok sitt eget liv ved å henge seg i et tre (27,3 ff). I Lukasevangeliet foreligger ingen anger, og Judas forulykker som straff for sine handlinger ifølge Apostlenes gjerninger (1,18 ff). Begge evangeliene forbinder Judas' død med et sted utenfor Jerusalem som kaltes Blodåkeren.

I teologi

I bildet som formidles i evangeliene fornemmes spenningen mellom tanken om at Judas' rolle var en del av Guds ubønnhørlige plan, og at handlingen var Judas' egen beslutning og skyld. Judasskikkelsen symboliserer derfor et teologisk problem om hvordan guddommelig forutbestemmelse forholder seg til menneskets frie vilje. I kristen tradisjon er Judas blitt symbolet på det onde, ofte avbildet som forræderen i Getsemane (Judaskysset), eller med ondt ansikt og pengepung ved Jesu siste nattverd.

Navnet

Betydningen av navnet Iskariot er usikker. Enklest er forklaringen at han var «mannen fra Kerijot», en landsby i Judea. Andre forbinder ham med sicariene (dolkemennene), en aggressiv motstandsgruppe (seloter), eller hevder at navnet har sammenheng med ord for falskhet og forræderi. I så fall er det et navn gitt i ettertid, for å merke ham som den disippel som lot seg bestikke til å forråde Jesus.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker:

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Det nye testamentet

Reidar Aasgaard

Professor i idéhistorie, Universitetet i Oslo