født i Oslo, norsk skuespiller, sønn av S. H. Steen og Harald Steen. Fra debuten 1935 var han knyttet til Det Norske Teatret, bortsett fra et par års ansettelser ved Den Nationale Scene og Nationaltheatret. Han ble tidlig en toneangivende kunstner i norsk teater, aktiv i et utpreget moderne repertoar i skuespill av Steinbeck, O'Neill og Maxwell Anderson. Etter 1945 ble han en ledende kunstner i den antikke tragedie, renessansedramaet og russisk dramatikk. Han spilte med stor kraft tittelrollen i Kong Oidipus, Jason i Medea, kong Tesevs i Racines Fedra og Prospero i Stormen; hos Tsjekhov kom hans menneskekunnskap og poetiske begavelse til sin rett i roller som Andrej i Tre søstre, Teljegin i Onkel Vanja og Firs i Kirsebærhagen. Hans allsidige karakterkunst omfattet også komedieroller.
I hans senere realistiske repertoar finner vi en gripende Loman i Ein handelsreisendes død, Benjamin Sigismund i Den fjerde nattevakt og Torberg i Olav Duuns Ettermæle. Hans stilsikre spill som Lavalette i Donadieu og pater provinsial i Det Heilage eksperimentet av Fritz Hochwälder hører til høydepunktene i Det Norske Teatrets etterkrigsrepertoar. Det gjelder også i høy grad tittelrollen i Postmannen fra Arles av Ernst Bruun Olsen, som 1977 gav ham kritikerprisen.