Færder fyr

Færder fyr i 1985

Av /KF-arkiv ※.

Færder fyr er en fyrstasjon som ligger på mellomste Tristeinen i Færder kommune, i Vestfold fylke. Den ble opprettet i 1697 og automatisert og avbemannet i 2005. Fyrstasjonen ble bygget for å markere innseilingen til Oslofjorden.

  • Tårnets høyde: 43 meter
  • Lyshøyde over høyvann: 47 meter
  • Lysvidde: 19 nautiske mil
  • Lyskarakter: Fl(3) W 30s

Færder fyr er Norges nest eldste, og det er det fyret som har lyst lengst. Det har stått to steder og har Norges nest høyeste støpejernstårn. I dag er det besøksfyr. Det ligger i Færder nasjonalpark.

Navnet

De fire øyene Store Færder, Hoftøya, Langøya og Knappen danner hvert sitt hjørne av en firkant. Tallet fire er utgangspunktet for navnet på fyret som lå på Store Færder i 160 år. Fjard er gammelnorsk for fire, og gjennom århundrene ble det til Færder. Navnet på fyret ble beholdt selv om det er flyttet.

Historikk

Spennvidden er stor mellom fyrgryta som var i bruk på Store Færder i mange år og det imponerende tårnet på øygruppen Tristein i bakgrunnen der fyret står i dag.

I desember 1696 fikk privatpersonen Jacob Christian Wølner (1660–1708) i Drammen kongens tillatelse til å opprette et fyr i Ytre Oslofjord, mot at han kunne kreve inn fyravgift av norske og utenlandske skip ved tollstedene i fjorden. Fyret ble plassert øverst på øya Store Færder og bestod av en åpen fyrgryte plassert rett på fjellet. Den ble fyrt med kull og ved. I de første årene var det Wølner selv som sto for driften, men etter hvert ble den forpaktet bort.

Fra 1. januar 1799 overtok staten ansvaret for fyret. På toppen av øya ble det bygget et omtrent tre meter høyt, firkantet steintårn. Over dette ble det satt opp en jernramme med glassruter. Inne i dette stod jerngryten med kullene. I tårnet var det innvendige trekkanaler, slik at kullene skulle få jevn lufttilførsel. Dermed ga fyret litt bedre lys, men ikke mer enn at mange sjøfarende klaget på det. I 1852 ble det derfor erstattet av et nytt fyr med moderne linseapparat og olje som energikilde.

Til Tristein

Færder fyr har Norges nest høyeste støpejernstårn
.

Beliggenheten på Store Færder var heller ikke god nok, og i 1857 ble fyrlykta flyttet fire kilometer sørover, til den midterste av de tre små øyene som danner øygruppen Tristein. Der ble lyset plassert i et høyt støpejernstårn. Den kompliserte byggingen hadde tatt to år. I tårnet var det vaktrom og et lite oppholdsrom. Fyrbetjeningen ble boende i husene på Store Færder når de ikke hadde vakt, fordi fyrvesenet var usikker på om Tristein var en egnet plass for boliger. Betjeningen rodde og seilte den værharde strekningen mellom de to øyene i vel ti år. Først i 1867 ble det bevilget midler til bygging av boliger og uthus ved jerntårnet.

Det nye Færder fyr ble drevet som bemannet fyrstasjon helt frem til 2005. I disse nesten 150 årene skjedde det stadig forandringer og forbedringer, særlig når det gjaldt lys- og tåkesignaler. I 1923 fikk Færder ett av Norges to første radiofyr. Kjenningssignalet var FR og rekkevidden 70 nautiske mil. Det ble nedlagt som radiofyr i 1999, men sender fremdeles DGPS-signaler.

I 1997 ble Færder fyrstasjon fredet av Riksantikvaren etter lov om kulturminner. Fra 2017 ble ett av bolighusene åpnet som kystledhytte.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bjørkhaug, Birger og Poulsson, Sven (1986). Norges fyr, bind 1. Fra svenskegrensen til Stad. Grøndahl & Søn forlag AS.
  • Schau, André og Lauritzen, Per Roger (2010). Fyrene i Oslofjorden. Levende kulturminner. Gyldendal.
  • Eynden, Jo van der og Lauritzen, Per Roger (2023). Kystens veivisere, Norsk fyrhistorie fra A til Å. Vigmostad og Bjørke

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg