Freia

Freia, norsk sjokoladefabrikk grunnlagt 1889 av Fred. Christensen og Olaf Larsen på Rodeløkka i Oslo, også et av Norges mest kjente varemerker. Fabrikken ble 1892 overtatt av Johan Throne Holst og ble 1898 omdannet til aksjeselskap under navnet A/S Freia Chocolade Fabrik. 1950 skiftet selskapet navn til A/S Freia. Freia fusjonerte 1990 med sitt svenske datterselskap Marabou til Freia Marabou, som 1993 ble overtatt av det amerikanske næringsmiddelselskapet Kraft General Foods, blant verdens største på sitt område og eid av Philip Morris Companies, det senere Altria Group (se ill. Inge Grødum). Kraft General Foods skiftet 2001 navn til Kraft Foods, og Freia Marabou ble en del av Kraft Foods Norden med virksomhet i Norge (hovedkontor), Sverige, Danmark, Finland og Estland. Den norske virksomheten (Kraft Foods Norge) omfatter produksjon av sjokolade og husholdningsvarer i Oslo (Freia) og snacks i Sør-Odal (Maarud).

Navnet Freia stammer fra Fred. Christensens kone av samme navn (dss. Frøya, norrøn kjærlighets- og fruktbarhetsgudinne). Freia tok 1915 i bruk bildet av en Marabou-stork som logo. Storken ble brukt allerede 1908 på kakaobokser, senere også i gull på Freias varebiler. Den gav dessuten navn til datterbedriften Marabou i Sverige.

Historikk

Etter Johan Throne Holsts inntreden 1892, ble Freia aksjeselskap 1898 og åpnet året etter egen butikk på Karl Johan. Selskapet vokste raskt og hadde før den første verdenskrig over halvparten av det norske sjokolademarkedet. På jubileumsutstillingen på Frogner 1914 ble Freia kronet som landets mønsterbedrift, som la stor vekt på et godt arbeidsmiljø, bl.a. med landets første bedriftslege. Selskapet var også tidlig ute med reklame. Rundt 1910 satte Freia opp Oslos første lysreklame (ved Egertorget), som etter flere designforandringer og moderniseringer fremdeles (per 2005) står. Velkjent er også Freias «sjokoladegutter» på kino og teater fra samme tid, og selskapet var i 1920-årene den første norske bedrift som tok i bruk reklamefilm.

Freia startet 1916 Chokladfabriken Marabou i Sverige, som snart ble landets største sjokoladefabrikk og en mønsterbedrift i likhet med morselskapet. Direktør for Marabou 1918–47 var Henning Throne-Holst, sønn av Johan Throne Holst. Andre internasjonale fremstøt i 1920-årene gikk dårlig, bl.a. ble en fabrikk i Danmark nedlagt etter seks år og et utsalg i Paris etter tre år. Forsøk på å kjøpe en kakaoplantasje i Ecuador hadde heller ikke suksess. I 1920-årene begynte Freia også produksjon av husholdningsvarer som bakepulver og desserter.

I tilknytning til fabrikkanlegget på Rodeløkka ble Freiaparken anlagt 1923, her finnes skulpturer av bl.a. Henri Laurens, Charles Despiau, Gustav Vigeland og Eric Grate. Spisesalen fra 1934 (Freiasalen) er dekorert av Edvard Munch og brukes også som konsertsal. Freia har ytet betydelig støtte til forskning, bl.a. gjennom Freia Chokoladefabriks Medicinske Fond.

Johan Throne Holst ledet Freia til sin død 1946. Hans yngste sønn Harald Throne-Holst overtok 1948 ledelsen og beholdt den til 1970, deretter var han styreleder til 1975. I hans tid var broren Henning styreleder (1946–71). Haralds sønn, Per Throne-Holst, overtok så ledelsen etter sin far, en posisjon han hadde til 1990.

Freia og Marabou engasjerte seg i 1950-årene sterkt i produksjon og distribusjon av dypfryste næringsmidler, særlig fisk gjennom Findus, som 1963 ble overtatt av det sveitsiske Nestlé-konsernet. I 1970-årene var Freia også engasjert i skiproduksjon (Bonna/Splitkein), men uten suksess. 1983 overtok Freia og Marabou snacks- og dessertostprodusenten Maarud, men osteproduksjonen ble 1992 solgt til Kraft General Foods. 1990 fusjonerte så Freia og Marabou til et konsern med ca. 5500 ansatte og en årsomsetning på 5 mrd. kr. 1989 ble Norsk Hydro den største aksjonæren i Freia Marabou, etter at familien Throne-Holst solgte store deler av sine aksjer til konsernet. Norsk Hydro solgte 1993 sin aksjepost på 44 % til Philip Morris Companies for nesten 9 mrd. kr, en av de største aksjehandler i Norge, og Freia ble et datterselskap av Kraft General Foods. 1996 ble sukkervaredivisjonen Malaco, som Marabou hadde kjøpt 1988, solgt til nederlandske CSM.

Merkevarer

Freias Selskaps Sjokolade for sjokoladedrikke (kalt kokesjokolade) er produsert fra 1895. Til unionsoppløsningen 1905 kom konfekten Kong Haakon, året etter Freias Melkesjokolade. Lohengrin fra 1914 ble designet av arkitekten Henrik Bull og markerte Nationaltheatrets første oppsetning av Wagner-operaen ved samme navn. Firkløver fra 1926 har muligens navn etter en gutteklubb dannet av Johan Throne Holst og tre kamerater i barndomsbyen Trondheim og ble lenge markedsført som en «herresjokolade». 1937 kom Kvikk Lunsj, kjeks overtrukket med sjokolade, en suksess som tursjokolade og senere med fjellvettregler på emballasjen. 1958 kom konfektposen Twist. Freia har fra 1920-årene også produsert pastiller, bl.a. Brystkarameller, Tenor og Dent. Fra 1930-årene produserte Freia tyggegummien Toy. Velkjent er også Freias kakaopulver, som fra 1912 er solgt under navnet Regia.

Anbefalt lenke

Videre lesning

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen har ikke blitt oppdatert siden den ble publisert på nett 14.02.2009.

Forfatter av denne artikkelen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Næringsmiddelindustri - bedrifter

Trond Gram

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.