Beliggenheten på Store Færder var heller ikke god nok, og i 1857 ble fyrlykta flyttet fire kilometer sørover, til den midterste av de tre små øyene som danner øygruppen Tristein. Der ble lyset plassert i et høyt støpejernstårn. Den kompliserte byggingen hadde tatt to år. I tårnet var det vaktrom og et lite oppholdsrom. Fyrbetjeningen ble boende i husene på Store Færder når de ikke hadde vakt, fordi fyrvesenet var usikker på om Tristein var en egnet plass for boliger. Betjeningen rodde og seilte den værharde strekningen mellom de to øyene i vel ti år. Først i 1867 ble det bevilget midler til bygging av boliger og uthus ved jerntårnet.
Det nye Færder fyr ble drevet som bemannet fyrstasjon helt frem til 2005. I disse nesten 150 årene skjedde det stadig forandringer og forbedringer, særlig når det gjaldt lys- og tåkesignaler. I 1923 fikk Færder ett av Norges to første radiofyr. Kjenningssignalet var FR og rekkevidden 70 nautiske mil. Det ble nedlagt som radiofyr i 1999, men sender fremdeles DGPS-signaler.
I 1997 ble Færder fyrstasjon fredet av Riksantikvaren etter lov om kulturminner. Fra 2017 ble ett av bolighusene åpnet som kystledhytte.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.