Eskil (dansk erkebiskop)

Eskil, dansk geistlig som var erkebiskop i Lund fra 1137 til 1177.

Eskil var sønn av den jyske høvdingen Christiern Svendsøn. Han ble biskop i Roskilde i 1134, kom senere på kant med kong Erik Emune og reiste bøndene imot ham, men tapte og måtte betale store bøter. I 1137 valgte kapitlet i Lund ham til erkebiskop etter farbroren Asser, og mordet på kongen samme år gjorde det mulig å få valget stadfestet.

I 40 år var Eskil den danske kirkens øverste styrer. Han var en fremragende personlighet, kirkens kamplystne forsvarer og stod ofte i skarp motsetning til kong Valdemar og biskop Absalon. Eskil var en venn av Bernhard fra Clairvaux og ble grepet av dennes idealer, noe som særlig viser seg i hans mange klosteranlegg.

Eskil holdt seg til pave Aleksander 3, mens den danske kongen anerkjente motpaven Victor 4. Eskil dro i 1161 på pilegrimsferd til Det hellige land, og var deretter seks år i den fordrevne pave Aleksanders følge i Frankrike. I sin utlendighet vigslet han den første erkebiskopen av Uppsala.

Kongen endret sin kirkepolitikk og Eskil vendte hjem. Han skrinla i 1170 prins Knut Lavard i Ringsted og kronet kong Valdemars sønn Knut samme sted. Landflyktighetsårene hadde fått Eskil til å lengte etter klosterstillheten, og han nedla i 1177 sitt embete til fordel for Absalon. Han døde i Clairvaux i 1181 eller 1182.