Alexander kjempet gjennom hele sin pave-tid for å hevde pavemakten, i strid med den tysk-romerske keiser Fredrik 1 Barbarossa. Det keiservennlige partiet valgte en serie motpaver, og først i 1177 kom det til en viss forsoning mellom Alexander og den tysk-romerske keiseren.
Paven hadde god støtte fra de norditalienske byene. Der hadde handel og industri sprengt de gamle styringsformer og skapt et kommunalt selvstyre som keiseren ikke respekterte. Den engelske kongen Henrik 2 måtte også bøye seg for ham, og gjøre offentlig bot for mordet på erkebiskop Thomas Becket.
I Alexanders tid fikk kardinalene enerett til å velge paver (3. Laterankonsil, 1179). Han døde i eksil etter et opprør i Roma.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.