Bodø/Glimt

Da klubben ble stiftet i 1916, fantes det ingen organisert serie i Bodø-området, så laget spilte bare lokale privatkamper. I 1919 ble det satt i gang en kretsserie i Nordland som Glimt vant. I 1920-årene slet klubben til tider med dårlig økonomi, men mot slutten av tiåret, med oppstarten av det nordnorske mesterskapet (cupen) i 1929, fikk klubben ny vind i seilene, og i 1930 vant Glimt det nordnorske mesterskapet for første gang, en bedrift de gjentok åtte ganger senere. Samtidig dominerte Glimt den lokale kretsserien og vant med ett unntak alle kretsmesterskap fra 1935 til 1951. Da den nye og utvidete distriktsserien ble opprettet i 1955, fortsatte Glimts dominans med flere seirer, blant annet fire distriktsmesterskap på rad fra 1959 til og med 1962.

Fram til 1963 var Fotball-Norge delt i to, der lagene fra Nord-Trøndelag og sørover deltok i den gjeveste cupen og serien, mens lagene i Nord-Norge kun hadde krets- og/eller distriktsserier samt den nordnorske cupen. Årsaken var at fotballforbundet mente det ble for kostbart å samle Fotball-Norge til ett rike. Fra 1963 fikk også nordnorske lag delta i den nasjonale cupen, men ikke i serien. Med Harald Berg som ledestjerne vant Bodø/Glimt først den nordnorske cupen i 1963 for deretter å sjokkere i den nasjonale cupen med først å slå ut Trondheims-klubben Nidelv og deretter Rosenborg, begge kamper på bortebane, på Lerkendal. Først i fjerde runde mot Frigg, også det på bortebane, gikk de på et knepent 0–1-tap i en jevnspilt kamp i Oslo.

Året etter flyttet Harald Berg til Oslo grunnet utdanning og ble medlem av Lyn, noe som satte Bodø-laget tilbake. De vant imidlertid den nordnorske cupen både i 1967 og 1969 med storscorerne Arne Hanssen og Terje Mørkved på laget. Men da disse gikk til Rosenborg i 1971, ble laget ytterligere svekket og måtte leve i skyggen av det nye nordnorske storlaget, Mjølner, som ble det første laget fra Nord-Norge i Norges øverste divisjon, da førstedivisjon ble åpnet for nordnorske lag i 1972.

1973-sesongen så ut til å bli en katastrofesesong for Bodøs stolthet, der laget lå i bunnstriden i andredivisjon før sommeren. Så vendte imidlertid Harald Berg tilbake til hjembyen, fikk snudd trenden umiddelbart og ledet laget til andreplass. Året etter vendte også Mørkved og Hanssen tilbake, laget vant den nordnorske andredivisjonen lett og var klare for kvalifiseringsspill. I den avgjørende kampen mot Fredrikstad borte ledet Glimt 1–0, men tapte til slutt 1–2. I cupen nådde laget imidlertid semifinalen, der det ble 0–5-tap for Viking borte.

Heller ikke i 1975-sesongen klarte Bodø-laget opprykk etter 0–1-tap hjemme for Vard i den avgjørende kvalifiseringskampen, men i cupen kvalifiserte Glimt seg for finale, som det første nordnorske laget i historien. På nytt møtte de Vard, men denne gangen ble det en overbevisende 2–0-seier på Ullevaal, og et nordnorsk lag var for første gang norsk cupmester.

I 1976 rykket laget endelig opp i førstedivisjon, Norges øverste divisjon, og allerede i 1977 ble det sølv bak Lillestrøm i serien og 0–1-tap for samme lag i cupfinalen. I 1978 var lagets største prestasjon å ta seg til andre runde i den europeiske Cupvinnercupen, der det ble et respektabelt 1–2-tap for Inter på hjemmebane, men tap 0–5 borte.

De neste sesongene klarte ikke Glimt å følge opp suksessen, og i 1980 rykket klubben ned til andredivisjon. Nedgangen fortsatte, og i 1983 rykket klubben ned i tredjedivisjon. Først i 1986 med Jahn Ivar «Mini» Jakobsen samt brødrene Ørjan Berg og Runar Berg på laget, rykket laget opp i andredivisjon, men i 1989 rykket klubben på nytt ned, blant annet fordi klubben mistet Ørjan Berg og «Mini» til Rosenborg i 1988. I 1990 gikk også Runar Berg til Rosenborg, men selv med dette tapet, bestemte lokale krefter, også næringslivet, seg for å gjenreise Bodø/Glimt som storklubb, blant annet ved å bygge Nordlandshallen i 1991. Samme år rykket klubben opp i den nest øverste norske serien, og i 1992 rykket laget opp i Eliteserien.

Med ansettelsen av Trond Sollied som spillende trener, en tilbakevendt Runar Berg og talentene Harald Martin Brattbakk, Tom Kåre Staurvik og Aasmund Bjørkan på laget, tok Glimt landet med storm i 1993-sesongen. De kjempet jevnt med Rosenborg om ligatittelen, men havnet til slutt to poeng bak på tabellen. I cupen gikk det imidlertid veien. I cupfinalen mot Strømsgodset vant Bodø/Glimt 2–0.

I 1993 tok Glimt bronse i serien og i 1996 nådde laget på nytt cupfinalen, men tapte 1–2 for Tromsø i den første cupfinalen mellom to nordnorske lag gjennom tidene. Laget var i årene som fulgte et såkalt heislag, som skiftet mellom å spille på de to øverste nivåene i Norge. Nedrykk i 2016 ble imidlertid fulgt av et realt comeback i toppen av norsk fotball i 2018. Allerede i 2019 tok laget sølv i serien, denne gang 14 poeng bak Molde.

Sølvet var en opptakt til det som skulle komme etterpå. I 2020 vant Glimt Eliteserien for første gang i klubbens historie og det i suveren stil. Det var hele 21 poeng mellom dem og sølvvinner Molde. Gullet ble fulgt opp med en ny triumf i 2021 – også denne gangen foran Molde.

I 2022-sesongen ble det sølv bak Molde, før Bodø/Glimt gikk til topps igjen i 2023.

2020-årene har hittil vært en parademarsj for Glimt, som også har gjort det sterkt i Europa. I sesongen 2021/2022 tok klubben seg til kvartfinalen i første sesong av den europeiske serieligaen, det tredje nivået av europacuper. I gruppespillet ble Bodø/Glimt nummer to, men slo storlaget AS Roma 6–1 hjemme i en minneverdig kamp.

Den påfølgende sesongen nådde Glimt gruppespillet i Europaligaen, den neste gjeveste europacupen. I 2023/2024-sesongen spiller Glimt nok en gang i den europeiske serieligaen.

Suksessen i Norge og Europa har gjort Glimts spillere attraktive for utenlandske klubber. Bodø/Glimt har tjent mye penger på spillersalg, og sammen med betydelige inntekter fra spill i Europa har dette gitt klubben stort økonomisk handlingsrom.