Som sin far og to år eldre bror, Ørjan, startet Runar karrieren i Bodø/Glimt, men da klubben i 1989 rykket ned til landets tredje nivå, 3. divisjon, inngikk han kontrakt med Rosenborg, der Ørjan hadde spilt i to år. Den første sesongen, 1990, ble ingen stor suksess for ham personlig. Han var ofte innbytter, men sanket til slutt så mange kamper at han var med på å ta «the double», serie- og cupmesterskap for klubben.
I 1991 skiftet han beite og dro til Tromsø, men heller ikke det ble noen stor suksess. Derfor signerte han for moderklubben Bodø/Glimt, som hadde rykket opp til Norges nest øverste nivå 1. divisjon i 1992 og som hadde ansatt renommerte Trond Sollied som trener. Klubben rykket rett opp i Eliteserien, og 1993 ble en suksess både for klubben og Berg personlig. Bodø/Glimt tok først sølv i serien og vant deretter cupen etter 2–0-seier over Strømsgodset. Runar Berg ble kåret til årets spiller av VG. Med Bodø/Glimt vant han også bronsemedalje i serien i 1995 og skåret Glimts eneste mål i den første cupfinalen mellom to nordnorske lag, der Tromsø vant 2–1 i 1996.
I 1997 gikk han på nytt til Rosenborg og vant seriegull med klubben fra 1997 til og med 1999 samt cupmesterskapet i 1999. Han spilte også i Mesterligaen i alle de tre årene, men klubben ble slått ut i gruppespillet.
I 1999 var det klart for nytt klubbskifte, denne gang til Venezia i Serie A i Italia, der han spilte 30 kamper og skåret to mål fra 1999 til 2000, den første sesongen i Serie A, den andre i Serie B. Ettersom klubben i 2000/2001-sesongen slet både økonomisk og sportslig samt at Berg ofte satt på reservebenken, gikk han fra nyttårsskiftet på lån til Lyn og spilte hele 2001-sesongen for Oslo-klubben. Lyn ble nummer 11 i serien.
Fra 2002 til høsten 2010 spilte Berg for Bodø/Glimt. Beste resultat var seriesølv i 2003.
På landslaget spilte han til sammen fem landskamper, fire av dem i 1994/1995, den siste i 2003.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.