viskose (kjemi)

Viskose er et viktig råstoff i tekstilindustrien (se viskose – tekstil), og mesteparten av bruken er på dette området. I USA omtales stoffet ofte som rayon, mens det i Europa kalles 'viscose' etter den seigtflytende massen det lages av. Viskose brukes ved fremstilling av cellulosefilm (cellofan) og viskosesvamp. Den kan også brukes til å forsterke slitestyrken til andre mindre bruddsterke materialer, for eksempel polysakkaridet chitosan, med tanke på å lage nedbrytbare komposittmaterialer.

Ved den tekniske fremstilling av viskose impregneres først cellulose, vanligvis sulfittcellulose av spesiell kvalitet, med sterk natronlut. Den overskytende luten avpresses, og etter oppriving blandes den dannede «natroncellulose» med karbondisulfid. Herved overføres natroncellulosen i cellulose-xantogenat, som så løses i forholdsvis tynn natronlut. Etter en filtrering og en viss lagring eller modning er viskosen ferdig til bruk.

Metoden ble patentert av britene Charles Frederick Cross, Edward John Bevan og Clayton Beadle i 1892.

Viskose kan brytes ned på flere ulike måter. For eksempel kan nedbryting til nanocellulose gjøres ved hydrolyse basert på svovelsyre. Nanocellulosen kan deretter benyttes til å lage emulsjoner eller i ulike resirkulerte produkt.

• viskose – tekstil
• polymerkjemi