vindavkjøling

Februarstorm i fjellet

Anders Asheim Hennum. Gjengitt med tillatelse

Vindtette klær er viktig når det blåser på fjellet.

Kaldt av Heidi Lippestad, MET. CC BY 2.0

Vindavkjøling, den del av den totale avkjøling som skyldes vind.

Varmetapet er større jo større temperaturforskjell det er mellom en gjenstand og luften omkring. Varmetap i vind er større enn i stille vær, da vinden sørger for stadig fornyelse av kaldere luft rundt gjenstanden. Når gjenstanden har nådd samme temperatur som lufttemperaturen (ingen varmetransport), vil gjenstandens temperatur ikke endres uansett vindforhold.

Annerledes blir det for varmblodige vesener, for eksempel mennesker, som må opprettholde en konstant  kroppstemperatur for å trives. Hudens varmeutveksling med den omkringliggende lufta har stor betydning.

Temperaturen i luft i bevegelse (vind) kan derfor følelsesmessig gi samme inntrykk på kroppen som (kulde-)følelsen ville ha vært ved en lavere temperatur i stille luft.

Til enhver kombinasjon av vind (målt ti meter over bakken) og temperatur (målt to meter over bakken) kan det beregnes en avkjølingsindeks eller en «følt temperatur», se tabellen.

Med følt temperatur menes opplevd virkning på uskjermet hud som ikke treffes av sol- eller annen sterk varmestråling. Tallene er tilnærmelser, idet andre forhold knyttet til det enkelte individ og omgivelsene også virker inn.

Fargene i tabellen sier noe om når forfrysninger kan forekomme:

  • allerede ved en indeks på -25 (lyseblått)
  • etter ti minutter ved en indeks på -35 (mørkeblått): Varm hud som plutselig blir eksponert for kulden (kortere tid dersom huden er kald fra starten)
  • mindre enn to minutter ved -60 (rødt): Varm hud som plutselig blir eksponert for kulden (kortere tid dersom huden er kald fra starten)

I 1939, under en ekspedisjon til Antarktis, ble det utført eksperimenter som ledet til en vindavkjølingsindeks. denne indeksen, med noen modifikasjoner, var i bruk i over 60 år.

I 2000 tok Environment Canada, som har ansvar for værvarsling i tillegg til flere andre nasjonale miljøoppgaver, initiativ til å få utviklet en ny internasjonal standard - en indeks for vindavkjøling - basert på nyere relevant forskning. Teoretiske beregninger og uttesting førte til at Canada (og USA) i 2001 tok i bruk denne nye indeksen. 

Formelen for beregning av vindavkjølingsindeksen W ser slik ut:

\(W=13.12+0.6215T-11.37V^.15+0.3965TV^.16\)

  • T er temperaturen i grader celsius målt i to meters høyde
  • V er vindhastigheten i km/t målt i ti meters høyde
  • Disse to verdiene inngår i en standard meteorologisk observasjon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.