vicus

Artikkelstart

Vicus var et romersk nabolag i en by. Ordet var også brukt om en rural landsby eller husklynge.

Faktaboks

Etymologi

latin

Også kjent som

flertall vici

Vicus henger etymologisk sammen med via (vei) og ble derfor ofte forbundet med bygningsmassen (særlig boliger) på sidene av veien – ofte slik at veiene skilte de ulike nabolagene fra hverandre. De som bodde der ble dermed kalt vicini. Fra republikken (510/509 fvt. til 30 fvt.) var vici særlig knyttet til de lavere sosiale sjiktene (byplebsen) og kulten for lares compitales, men kunne også benyttes som et politisk virkemiddel blant popularene.

Med Augustus' byreform i 7 fvt., hvor han delte byen inn i 14 bydeler (regiones), ble nabolagene organisert tetter inn under byadministrasjonen med lokalt valgte oppsynsmenn (magistri vici) i hver vicus, med ansvar for vektertjenestene, brannvern, korn- og vannforsyning samt kultvirksomheten knyttet til de keiserlige skytsgudene (lares Augusti). Plinius den eldre oppgir antallet vici i Roma til 265.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg