vass- og avløpsanleggslova

Prinsippet om kommunalt eigarskap av vassverk og avløpsinfrastruktur kan oppfyllast på ulikt vis. For interkommunale vass- og avløpsselskap er det tilstrekkeleg at ein eller fleire kommunar innehar aksjemajoritet og styring over vass- og avløpsselskapet. Lova stenger ikkje for at private partar er selskapsmedlemmer.

Unntaksvis kan ein søkje løyve om samanslåing eller utviding av anlegg som ikkje oppfyller kravet til offentleg eigarskap, på bakgrunn av at det praktisk sett er utenleg eller økonomisk uhøveleg å kople seg på det kommunale anlegget. Slike nye, private anlegg må organiserast som andelslag eigde av brukarane sjølve og vil ikkje kunne drivast for profitt. Lova stenger for sal av anlegg mellom private partar. Samstundes med denne salsrestriksjonen innførte ein ikkje ei kommunal kjøpeplikt av private vass- og avløpsanlegg. Ei avgjerd om overtaking av vass- og avløpsanlegg ligg difor innanfor det kommunale sjølvstyret.

Anlegg som knyt seg til næringsverksemd er unnateke kravet om kommunalt eigarskap. Først når private ynskjer å kople seg til næringsanlegg treng verksemda søkje kommunen om særskilt tillating. Kommunen kan sjølv avgjere om det skal stillast vilkår for løyvet.

Lova inneheld også reglar om gebyr og avgifter. Inntekter som er innkravd på denne måten skal vere øyremerka til å dekkje kostnadar som er forbundne ved å tilby vass- og avløpstenester. Dei kommunale tenestene må likevel ikkje vere sjølvfinansierte og drifta kan subsidierast gjennom andre kommunale avgifter. Overordna rammer for gebyr og reglar for innkrevjing er fastsette av departementet i forskrift. Kommunane fastset sjølve storleiken på gebyra innanfor desse føringane.