vanlig dødssnok

Vanlig dødssnok, Acanthophis antarcticus, er en slangeart i familien giftsnoker. Det er en liten slange på drøyt halvmeteren, med trekantet hode og en tynn hale som den bruker til å lokke mus og fugler innenfor rekkevidde.

Faktaboks

Også kjent som

Acanthophis antarcticus

Den er utbredt i det sørlige og østlige Australia og er kontinentets mest giftige landslange. Innførsel av giftige agapadder og habitatendringer har ført til sterk tilbakegang for denne nattaktive arten som føder levende unger.

Vanlig dødssnok er en av verdens giftigste slanger, men i dag er dødsfall hos mennesker som følge av bitt fra arten svært sjelden.

Beskrivelse

Den vanlige dødssnoken er vanligvis 40-50 centimeter lang, sjelden så lang som 75 centimeter. Kroppen er tykk, med et flatt trekantet hode og en tynn hale. Artens fargekombinasjoner gjør den svært godt kamuflert i skogbunnen. Ryggen er som oftest grålig – rødbrun med tversgående røde, brune og svarte bånd. Buksiden er gråaktig eller kremfarget.

Habitat

Arten finnes i skoger, busklandskap, gressmarker eller heier. Den holder seg som regel i løvansamlinger på bakken. Den er nattaktiv og holder seg skjult om dagen.

Utbredelse

Det finnes flere arter dødssnoker tilhørende samme slekt, men den vanlige dødssnoken er utbredt i kystnære områder fra vestlige deler av Western Australia østover til Adelaide i South Australia. Den finnes også i østlige deler av Australia: i New South Wales og sentrale deler av Queensland.

Status

Arten blir rapportert å være i sterk tilbakegang, og utbredelsen er svært fragmentert. Årsaker til nedgangen er endringer av det fysiske habitatet gjennom menneskelig aktivitet, beiting og brann som fjerner løvfall fra skogbunnen. En annen viktig årsak er den sterke spredningen av agapadde i Australia. Denne innførte padden er svært giftig og når slangene spiser den, kan de dø av forgiftning.

Føde

Dødssnoken lever i hovedsak av småpattedyr og fugler, men yngre dyr tar gjerne også reptiler. Den er en bakholdsjeger som i dagevis kan ligge nedgravd i løs jord eller løvfall, sammenkveilet med halen stikkende opp. Halen gjør buktninger og vridninger som skal lokke byttet innenfor rekkevidde for slangen. Den har det raskeste hugget av alle australske slanger. Normalt er den lite aggressiv, men siden den stoler så mye på kamuflasjen sin, flykter den ikke når for eksempel et menneske nærmer seg, med fare for å tråkke på den, noe som vil utløse et hugg.

Reproduksjon

Sent på den australske sommeren (desember-april) føder dødssnoken levende unger. Vanlig kullstørrelse er 9-11, men inntil 20 unger er kjent. Ved fødselen har ungene en kroppslengde på rundt 12 centimeter. Man regner med at arten kun reproduserer annenhvert år.

Gift

Vanlig dødssnok er en av verdens giftigste slanger. Giften er en nervegift som lammer muskulatur og etter hvert åndedrettet. Døden kan hos mennesker inntreffe innen seks timer etter å ha bli bitt. I dag er dødsfall hos mennesker sjeldne, men før motgiften ble utviklet i 1958 regnet man med 50 prosent dødelighet hvis man ble bitt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg