valeriana

Legevendelrot er ikke vanlig i Norge. Den vidt utbredte og vanlige slektningen vendelrot ligner, men har færre småblader og endesmåbladet er markant større enn de andre.
Legevendelrot Valeriana officinalis
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Valeriana er tørka rot av legevendelrot, et remediumsom har vært brukt mot en rekke plager i århundrer. De tørka røttene har en sterk lukt, lignende den karakteristiske lukta av blomstene. Smaken er karakteristisk og aromatisk.

Faktaboks

Uttale
valeriˈana
Også kjent som
Rhizoma valerianae, valerianarot
Vitenskapelig navn
Valeriana
Beskrevet av
Carl von Linné

Forekomst i Norge

Legevendelrot har ikke vært en opprinnelig plante i Norge, men den har vært dyrka i århundrer på grunn av bruksverdien. Arten er i noen grad å finne som forvilla, hovedsakelig på Østlandet. Den nære slektningen vendelrot er svært lik og er meget vanlig i hele landet. Man har trolig ikke skilt mellom disse to taksa og har anvendt begge i framstilling av de antatt legende midlene.

Legemiddel

Valerianapreparater var i folkemedisin nærmest et universalmiddel som man trodde var virksom mot en rekke plager og lidelser, særlig ble preparatene ment å ha effekt mot søvnløshet og ha god virkning som beroligende middel.

Valeriana i form av etanolekstrakt er nå vurdert som veletablert plantebasert legemiddel som har dokumentert virkning ved søvnvansker og ved lett uro. Andre remedier som for eksempel vannekstrakter er vurdert som tradisjonelt plantebasert legemiddel, det vil si at preparatet har langvarig sikker bruk, men uten at kravene til dokumentert virkning er oppfylt. Disse vurderingene gjelder rot av legevendelrot og tar ikke stilling til eventuelle virkninger av rot av vendelrot.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

valeriana
Valeriana
Artsdatabanken-ID
101745
GBIF-ID
2888741

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg