Tre i kraft tyder at noko tek til å gjelde, at det blir gyldig. Det tilsvarande substantivet er ikrafttreding (på bokmål ikrafttredelse).

Norsk rett

Når ein lov eller forskrift blir vedteken, så vedtek ein ofte samtidig når lova eller forskrifta skal tre i kraft, altså når ho gjeld frå.

Nokon gonger vedtek Stortinget at lova skal tre i kraft straks etter at Kongen har gitt sanksjon, men det typiske er at dei vedtek at lova skal tre i kraft på eit gitt tidspunkt eller frå den tida Kongen i statsråd avgjer.

Til eksempel

  • koronalova blei vedteken 27. mars og trådte i kraft same dagen.
  • vegtrafikklova blei vedteken 18. juni 1965 og trådte i kraft 1. juli 1965.
  • da straffelova blei vedteken 20. mai 2005 måtte nye datasystem på plass før lova kunne tre i kraft. Lova trådte i kraft i 1. oktober 2015.

Om ein norsk lov ikkje inneheld eigne reglar om dette, trer loven i kraft éin månad etter at ho er kunngjord i Norsk Lovtidend.

Folkerett

I folkeretten er det ein lengre prosess frå avtalar og konvensjonar blir vedtekne til dei trer i kraft. Det typiske er at eit visst antall land må ratifisere og dermed bli part til avtalen før avtalen trer i kraft. Gjennom ratifikasjon blir staten folkerettsleg forplikta til å overhalde dei pliktane som følgjer av den aktuelle avtala.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg