Betegnelse som tillegges en person for å angi hans særlige rang og verdighet, f.eks. ulike akademiske grader (se candidatus, doktorgrad, magistergrad); også brukt om stillingsbetegnelser (direktør, professor, byråsjef o.l.) innenfor en bedrift, institusjon eller organisasjon.

I Danmark-Norge var det under eneveldet alminnelig å la personer «kjøpe» en rådstittel (kanselliråd, justisråd o.l.) uten at det til denne var knyttet noe embete eller noen funksjon ved hoff eller embetsverk. Innehavere av slike titler «kom i rangen», og medlemmer av de tre øverste rangklasser ble oppfattet som adelige (rangadel). I Norge opphørte slik bruk av tittelvesenet i det vesentlige etter 1814, idet Grunnlovens § 23 forbyr Kongen å meddele annen rang og tittel enn den ethvert embete medfører. Embets- og yrkestitler er imidlertid mer brukt i tiltale og omtale i Norden, særlig i Sverige, enn f.eks. i Storbritannia, Frankrike eller USA. Om statens embetsmenn bestemmer den nevnte grunnlovsparagraf at de, etter å være avskjediget i nåde, beholder sine embeters tittel og rang; dette gjelder imidlertid ikke statsrådets medlemmer.

Også om rang som mester i en sportsgren (tittelforsvarer, tittelkamp).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.