Tinnpest, betegnelse på ødeleggelse av tinngjenstander pga. dannelse av grått tinn. Faseomvandlingen hvitt→grått tinn skjer ved 13,2 °C, men krever ofte stor grad av underkjøling. Den største reaksjonshastigheten er ved –50 °C. Ved omvandlingen ekspanderer tinn ca. 20 %, og den aktuelle gjenstand sprekker opp og får vortelignende utvekster.

Problemet er allerede beskrevet av Aristoteles (384–322 f.Kr.). Det påstås at Napoleons tilbaketog fra Russland ble vanskeliggjort fordi knappene i soldatenes klær ble pulverisert og forsvant pga. tinnpest. Uten knapper fikk soldatene store problemer med å holde jakker og bukser på plass, samtidig som de skulle bære sitt våpen. Omvandlingen fra hvitt til grått tinn er en langsom prosess, men skyter fart i sterk kulde. Ved -40 til - 50 C går prosessen i løpet av noen få timer. Under Napoleons tilbaketog i tiden oktober - desember 1812 var det flere dager hvor temperaturen var nede i - 40 oC. Motstandere av en slik teori hevder at soldatene ikke hadde vært lenge nok ute i kaldt vær til at tinnpest kunne inntreffe.

Det er også hevdet at grunnen til at det eksisterer så få gamle tinngjenstander fra gamle norske kirker, er at slike gjenstander ble ødelagt av tinnpest når det var kalde vintre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. januar 2011 skrev Karl Venås

HeiHåvard!

På slutten av artikelen står det " ... våpene ble angrepet av tinnpest i den sterke kulden"



Jeg kan ikke tenke meg at det ble benyttet våpen av tinn, muligens som pynt på geværkolben eller lignende.



Så vidt jeg husker å ha lest hadde Napolions soldater tinnknapper som ble utsatt av tinnpest. Knappene ble pulverisert og forsvant. Uten knapper fikk soldatene store problemer med å holde jakker og bukser på plass, samtidig som de skulle bære sitt våpen.



Det er også hevdet at grunnen til at så få gamle tinngjenstander, fra våre kirker, eksisterer var at kalde vintrer tok knekken på dem



Mvh Karl



11. februar 2011 svarte Inger Lise A. Delphin

Takk for komemntar. Som du ser, er artikkelen nå skrevet om!

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.