terminal (IT)

Enheten benyttes mot en større maskin, gjerne flerbruker-datamaskin, ofte kalt vertsmaskin eller terminalserver. Data og kommandoer mates inn via terminalens tastatur, den ønskede databehandlingen foretas i vertsmaskinen, hvoretter resultatene, i form av tekst, tall eller grafikk, vises på den tilhørende dataskjermen.

Det varierer hvilke typer ressurser som finnes lokalt. Ytterpunktet har kun de inn- og ut-enhetene som er helt nødvendige for brukeren, slik som skjerm, tastatur, mus og nettverkskort. I tillegg vil de mangle harddisk, og et eventuelt operativsystem lastes fra terminalserveren ved oppstart. Denne formen kalles ofte for tynnklient.

I den andre enden av skalaen vil maskinene være forholdsvis like normale arbeidsstasjoner, men tyngre beregninger og lagring vil utføres på terminalserveren.

Applikasjoner som benyttes for å sende kommandoer og lese responsen på en annen maskin. Terminalapplikasjonen kan kjøres i et grafisk brukergrensesnitt. SSH er en vanlig kommunikasjonsprotokoll for terminalapplikasjoner.

Vanligvis begrenses begrepet terminal til å være tekstlige brukergrensensnitt. Logisk sett er imidlertid også ulike former for remote desktop (eksternt skrivebord) en form for virtuell terminal eller terminalapplikasjon.

En terminalapplikasjon kan også gå mot et underliggende system på samme maskin. For eksempel er kommandolinje (command prompt) en måte å aksessere et kommandonivå i et ellers grafisk brukergrensesnitt.

Selv om mindre vanlig, kan også terminalapplikasjoner omtales som tynnklienter.

Forskjellen på en terminal og en klient er at en terminal emulerer at man arbeider direkte i et annet system, mens en klient sender forespørsler til, og mottar svar fra, en ekstern tjeneste. En klient er altså et eget system som benytter ressurser fra et annet system.

Terminaler kom i bruk i 1960-årene da man fikk til rådighet systemer som kunne la flere brukere arbeide samtidig mot samme datamaskin, såkalte time sharing (tidsdeling). Tendensen i 1980-årene gikk mot å erstatte store sentrale maskiner og terminaler med et nettverk av PC-er rundt en server.

De første generasjoner dataterminaler var «dumme», det vil si at de hadde ingen selvstendig databehandlings-kapasitet. Etter hvert ble terminalene mer «intelligente», noe som innebar at de fikk egne, innebygde mikroprosessorer og kunne utføre selvstendige databehandlingsoppgaver.

Mot slutten av 1990-årene ble man klar over at PC-er i nettverk medfører betydelige kostnader i innkjøp og ikke minst drift. Terminaler – nå kalt nettmaskiner eller tynne klienter – ble igjen markedsført som et alternativ.

Bedre ordninger for sentralisert drift og administrasjon av datamaskiner har imidlertid bidratt til at de nye terminalene ikke fikk det gjennomslaget mange hadde ventet. I de fleste store organisasjoner legges det i stedet opp til en slags mellomløsninger der fullverdige datamaskiner har sentraliserte lagringsområder og arbeider mot sentraliserte servere. IT-avdelingen har imidlertid alltid kontroll over lokalt installert programvare og kan sentralisere driftsoppgaver slik som oppdatering og endring av konfigurasjon.

I dag benyttes gjerne komplette datamaskiner som terminaler, ofte mot vertsmaskiner (servere) i nettverket. For å redusere kostnadene med vedlikehold av datamaskiner har flere bedrifter erstattet dem med såkalte tynnklientløsninger, der vertsmaskiner kan forsyne spesielle terminaler – med egen prosessor og minne, men uten disk – med vanlig PC-programvare.

Terminal-konseptet har endret seg mye ved innføringen av skytjenester. I dag er det helt vanlig at prosessering og lagring av data i et system foregår på en sentralisert server og at man aksesserer systemet via en nettleser eller spesialiserte applikasjoner. Siden dette er fullverdige datamaskiner er det imidlertid ikke vanlig å omtale de som dataterminaler.

Google tok imidlertid tilbake noe av det opprinnelige terminalkonseptet ved lanseringen av ulike Chromebook-modeller. En Chromebook er et nettbrett eller en datamaskin med minimale lokale systemressurser, der alle applikasjoner og all lagring foregår i nettskyen.

Ofte vil en terminalemulator benyttes for å arbeide på en annen maskin, som om man satt fysisk på maskinen. Dette er veldig vanlig for å drifte servere på en effektiv måte.

• dataterminal
• datamaskin