russisk forfatter, særlig kjent for Ikke av brød alene (1956), en av de første «tøværsromanene» etter Stalins død. Det nye ved romanen er at den sosialistiske realismens retoriske apparat ikke lenger er brukt til å lovprise sosialismens samfunnssystem og dets representanter, men til å vise hvordan systemet frembringer sine egne, systemimmanente svakheter, sine egne maktmisbrukere. Denne omfunksjoneringen av den sosialistiske realismen til et kritisk redskap var et klart brudd med partilinjen, og førte til en hetskampanje mot forfatteren som først ble brakt til opphør da Khrusjtsjov grep inn i 1959.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.