strømplotting
Strømkoblinger brukes for å beregne et skips styrte eller beholdne seilte kurs, og dets fart.
Rett strømkobling brukes for å beregne den egentlige kurs skipet farer over grunnen med, omvendt strømkobling brukes for å beregne hvilken kurs en må styre for å holde en bestemt beholden kurs.
Strømkobling beregner kun påvirkning fra strømsettingen, og ikke vindens krefter. Vindens påvirkning på en kurs kalles for drift.
Den rette strømkobling brukes der navigatøren finner beholden kurs basert på skipets styrte kurs, og strømmens fart og retning.
Det benyttes kompassroser i kartet, eller et plotteark, en parallellforskyver og en linjal (målestokk) for å beregne dette.
Det settes først ut den styrte kurs i kompassrosen. Dette er selve kursen, eller heading/stevning, som vises av kompasset om bord. Denne kurslinjen merkes med sin fart. Hvis en for eksempel seiler i 10 knop, markeres 10 centimeter på kurslinjen fra senter av kompassrosen.
Strømmens retning blir tatt ut i kompassrosen, og flyttes med en parallellforskyver til 10 cm-punktet på kurslinjen. Fra dette punktet måles strømmens fart opp. Hvis denne for eksempel er 2 knop, markeres 2 cm på strømlinjen fra 10cm-punktet.
Fra kompassrosens senter og ut til 2 cm-punktet trekkes en linje. Denne linjen er skipets beholdne kurs. Ved å måle avstanden fra kompassrosens senter til 2 cm-punktet, får en ut en tallverdi i centimeter. Denne kan omgjøres direkte til knop, og gir skipets beholdne fart.
Skipets beholdne kurs og fart er den faktiske retning og fart skipet farer over grunnen. En kan benytte hvilken som helst lengdeenhet i utregningen, så lenge det er samme enhet i alle beregninger.
Denne strømkobling brukes der navigatøren ønsker å finne styrt kurs basert på skipets beholdne kurs, og strømmens fart og retning.
Denne metoden brukes med andre ord når det ønskes en bestemt beholden kurs, og en må kompensere for strømmen ved å styre en annen kurs, mer eller mindre opp mot strømmen.
Det benyttes kompassroser i kartet, eller et plotteark, en parallellforskyver, en linjal (målestokk), og en passer for å beregne dette.
Det settes først ut den ønskede beholdne kurs i kompassrosen. Dette er den faktiske kursen som skipet skal fare over grunnen med. Videre føres strømmens kurs inn i kompassrosen, i retning mot sentrum av rosen. Hvis strømmen eksempelvis farer med to knop, merkes dette på strømkursen, 2 centimeter ut fra rosens sentrum.
Den ønskede beholdne kurs parallellforskyves deretter til 2cm-punktet på strømkursen. Skipets fart, for eksempel 10 knop, måles opp med en linjal eller passer til 10 cm. Denne linjen på 10 cm settes fra rosens sentrum, og ut til der linjen vil skjære den parallellforskjøvne linjen til beholden kurs.
Linjen som nå er trukket opp kan leses av i kompassrosen, og gir den kurs en må styre, altså heading/stevning, for å oppnå den ønskede beholdne kurs.
En kan benytte hvilken som helst lengdeenhet i utregningen, så lenge det er samme enhet i alle beregninger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.