avdrift (sjøvesen)

Strøm og vind vil påvirke styringen av et fartøy. Retningen på baugen (kursen som styres) kan derfor avvike fra hvordan fartøyet kommer frem gjennom sjøen eller over grunnen.
Avdrift på kurs
Lisens: CC BY SA 3.0

Avdrift er forskyvning i vannet på grunn av vind, bølgebevegelser og strøm. For båter i fart, påvirker dette den styrte kurslinjen.

Faktaboks

Etymologi

siste ledd av norrønt drífa

Avdrift deles inn i aktiv avdrift, som gjelder objekter i bevegelse gjennom vann eller luft; for eksempel skip og fly, men også passiv avdrift som et isfjell, eller en savnet person til sjøs. Størrelsen og vekten på objektet vil i tillegg påvirke avdriften, siden et tungt objekt behøver mer energi for å flyttes.

Under navigasjon må et fartøy ta hensyn til avdriften ved å kompensere for egen kurs. Ved å måle kursavvik fra vind og bølger i grader på den styrte kurs, kan skipet regne ut sin seilte kurs. Deretter måles kursavviket fra havstrømmer i grader, som gir navigatøren den beholdte kurs. Beholdt kurs er den retningen et skip egentlig beveger seg i, og kan avvike betydelig fra den styrte kursen. Denne typen utregning er viktig med tanke på å tilbakelegge en kortest mulig rute til destinasjon, som vil senke drivstoffkostnadene og brukt tid.

Over lengre havstrekk er kompensering viktig fordi et avvik kan føre til at båten går flere hundre kilometer bort fra planlagt anløpshavn. Ofte kan slik navigasjon gjøres ved å stille inn roret med en viss fast pitch mot enten styrbord eller babord. For skip med to eller flere propeller, man motorkraften fordeles ulikt på propellene, slik at fartøyet trekker mot en av sidene for å kompensere. En annen metode er å bevisst sikte på feil kurs. For eksempel ved et seilas fra Bergen til Shetland med vind og sjø fra nord og en kurs mot vest, kan kursen i ekstreme tilfeller settes mer mot nord enn mot vest, slik at fartøyet treffer anløpshavnen i Lerwick.

Ved søk etter savnede personer til sjøs, containere som har falt over bord, eller beregning av et observert isfjells framtidige posisjon, vil redningsmannskap og andre være avhengige av å vite vind- og strømforhold i det området objektet sist var observert, og mengden tid som har gått. Dette vil forenkle prosessen med å peile inn hvor det passive objektet vil befinne seg ut fra et gitt tidsaspekt. I en livstruende situasjon øker dette sannsynligheten for å bli funnet tidlig.

Avdrift er også gjeldende for enkelte typer ismasser og ble oppdaget av Fridtjof Nansen på 1890-tallet i Nordishavet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg