cowboyhatt

Bruken av bredbremmede hatter som beskyttelse mot vær og vind ble brukt av mongolske ryttere på 1300-tallet. Den høye pullen gir luftsirkulasjon, og bremmen gir skygge. En lignende modell finner vi i Mexico, sombreroen. Det finnes ikke noe svar på når og hvor cowboyhatten fikk sitt navn. Amerikanske cowboyer brukte ulike typer hatter som ga beskyttelse, og bowleren var lenge det foretrukne hodeplagget i den amerikanske vesten.

Dette endret seg da John Batterson Stetson (1830–1906) lanserte sin flatbremmede hatt i 1965. I dag er cowboyhatt i USA nærmest ensbetydende med stetsonhatt og uttrykkene brukes om hverandre. Den karakteristiske formen med oppbøyd brem skyldes at den originale flate bremmen lettere hang seg opp i cowboyens lasso.

Stetsonhattens kvalitet fikk mye omtale da en hatt av dette merket ble funnet i krigsskipet USS Maine utenfor Havanna. Skipet hadde ligget på sjøbunnen i fjorten måneder, og hatten var full av gjørme og gjennomtrukket av saltvann. Etter rens fremstod den likevel som fullt brukbar.

Dagens cowboyhatter er primært laget av filt eller strå, noen ganger lær. De har et stabiliserende hattebånd inni pullen og ofte et smalt hattebånd utenpå pullen. Tradisjonelle farger er beige, brun og svart, men de kan også være pastellfargede eller ha mer moderne dekor.

I dag brukes den av mange ulike folkegrupper, og forbindes særlig med gårdsarbeidere i USA, Canada og Mexico. Cowboyhatten forbindes også med countrymusikk og brukes i tillegg ofte av rodeo-deltagere. I USA brukes cowboyhatter av flere politistyrker, blant annet Texas Rangers, og i Canada av det Royal Canadian Mounted Police.

• hatt
• cowboy
• Ville vesten