Starkeffekt, oppsplitting av spektrallinjer fra atomer i et elektrisk felt, først påvist 1913 av J. Stark og A. Lo Surdo. I hydrogenatomet bevirker det elektriske feltet at degenerasjonen med hensyn på banespinnet, l, heves, og en enkelt spektrallinje splittes opp i flere linjer med avstand som øker proporsjonalt med feltstyrken, lineær starkeffekt. I andre atomer bevirker det elektriske feltet en polarisasjon av atomet, som da kan innstille seg i forskjellige retninger i forhold til feltretningen. Resultatet blir en oppsplitting som er proporsjonal med kvadratet av feltstyrken, kvadratisk starkeffekt. Fenomenet har betydning for studier av stoffers dielektriske egenskaper, elektriske utladninger og astrofysiske fenomener. Starkeffekten ble først oppdaget i det synlige spektrum og betegnes derfor som en elektro-optisk effekt. Den studeres nå spesielt i mikrobølgeområdet hvor små oppsplittinger kan måles meget nøyaktig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.