starkeffekt

Starkeffekt er innen fysikk et ord for oppsplitting av spektrallinjer fra atomer i et elektrisk felt. I hydrogenatomet oppstår det som kalles lineær starkeffekt, og i andre atomer oppstår en kvadratisk starkeffekt.

Faktaboks

etymologi:

etter den tyske fysikeren Johannes Stark (1874–1957)

Lineær starkeffekt

Når et hydrogenatom befinner seg i et elektrisk felt, fører det elektriske feltet til at degenerasjonen med hensyn på banespinnet (l) heves, og én enkelt spektrallinje splittes opp i flere linjer. Avstanden mellom disse linjene øker proporsjonalt med feltstyrken til det elektriske feltet.

Kvadratisk starkeffekt

Når andre atomer enn hydrogenatomet befinner seg i et elektrisk felt, fører det elektriske feltet til en polarisasjon av atomene. Dermed vil atomene stille seg inn i ulike retninger avhengig av retningen til det elektriske feltet. Resultatet blir en oppsplitting som er proporsjonal med kvadratet av den elektriske feltstyrken.

Fenomenet har betydning for studier av stoffers dielektriske egenskaper, elektriske utladninger og astrofysiske fenomener.

Starkeffekten ble først oppdaget for synlig lys og kalles derfor for en elektro-optisk effekt. Denne effekten studeres spesielt i mikrobølgeområdet hvor små oppsplittelser kan måles veldig nøyaktig.

Historie

Starkeffekt ble først påvist i 1913 av den tyske fysikeren Johannes Stark (1874–1957) og den italienske fysikeren Antonio Lo Surdo (1880–1949).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg