degenerasjon

Ordet ble først brukt i presis mening i betydning «retrogresjon», motsatt «progresjon», om organer som er tilbakedannet eller tapt under artenes evolusjon, som for eksempel tennene hos fugler og bardehval, og øynene hos hulelevende dyr. Degenerasjon finnes også hos parasitter; mange har tapt organer og lever på andre organismer som utfører de tapte funksjonene.

Degenerasjon brukes også om organer som blir redusert under utviklingen fra egg til individ. Mange insekter taper deler av larvekroppen under omdannelsen til voksent insekt. Amfibier kan tape halen, som under utviklingen av rumpetroll til frosk. Tidlig i fosterlivet er begge kjønns organer til stede hos fosteret, hos hvert av kjønnene undergår det motsatte kjønns organer degenerasjon.

Degenerasjon kalles også den tilbakegående fase i livsløpet, for eksempel ved aldersforandringer. I sykdomslæren brukes degenerasjon om forandringer i cellene og organene, med forskjellig kjemisk forløp og med forskjellige årsaker, for eksempel forgiftninger, betennelser, stråleskader, nedsatt blodtilførsel.

Ordet degenerasjon ble på 1800-tallet brukt i antropologien, det vil si i studiet av mennesket. Mange leger og andre var av den oppfatning at det i deres samtid fant sted et intellektuelt, moralsk og kulturelt forfall, og at dette hang sammen med et fysisk forfall i menneskearten. En angivelig vekst i blant annet antall sinnssyke, i antall forbrytelser og i utbredelsen av prostitusjon ble forstått innenfor rammene av en slik bred degenerasjon av menneskearten. Dette synet ble på 1800-tallet omtalt som degenerasjonslæren. Den franske sinnssykelegen Benedict Morels avhandling «Traité des dégénérescences physiques, intellectuelles et morales de l'espèce humaine» (Avhandling om menneskeartens fysiske, intellektuelle og moralske degenerasjon) fra 1857 bidro sterkt til å gi vitenskapelig legitimitet til en slik lære.

Degenerasjonslæren hvilte på en forståelse av biologisk arv som ikke lot seg harmonisere med den moderne genetikken eller arvelæren. Etter 1900 ble degenerasjonslæren avvist av genetikere og har i dag ingen vitenskapelig berettigelse. Det brukes nå mest i propagandistisk hensikt om personer som ikke er på høyde med sine forfedre, eller om kunst som ikke er på høyde med kunsten i foreldrenes ungdom, og som tyder på et indre forfall hos opphavspersonen eller i tiden.

• degenerativ