skjell-lek

Barn har alltid brukt naturmaterialer i lek, og i symbollek og rollelek der man hadde bruk for husdyr, benyttet barn i innlandet gjerne kongler og bark fra bartrær. De kunne lett forvandles til husdyr og båter man kunne leke med. Ute ved den ytterste kysten, særlig i Nord-Norge, men også i Trøndelag og på Vestlandet, var det lite bartrær. Men det var desto flere sandstrender med skjell. Skallene fra snegler og muslinger, med sine mange farger og former, ble løsningen.

De ulike skjellene fikk navn og ble til bestemte dyr på bondegården. Gjerne med et gjerde av steiner eller trebiter rundt. Betegnelsen på hver skjelltype, hvilket dyr det skulle representere, var i stor grad lik langs hele kysten. Noen skjell har faktisk fått sitt offisielle norske navn på bakgrunn av denne leken. Det gjelder kuskjell (Arctica islandica), kalveskjell (lucinoma borealis) og saueskjell (cerastoderma edule). Andre vanlige dyr på skjellgården var hest (o-skjell), geit (blåskjell), gris (kort sandskjell), hund eller katt (stor strandsnegl), høner og kyllinger (butt strandsnegl eller kjeglesnegler) og hane (albuesnegl). Albuesneglen ble også brukt som bukk. Forskning på skjell som leketøy har vist at hovedtypene dyr, som ku, sau, hest og gris var brukt om samme skjell samme langs hele kysten, mens andre skjell kunne ha ulik dyrerolle fra sted til sted.

At skjell har vært brukt som leketøy for barn i svært lang tid, ble bekreftet av et gravfunn gjort i Bø i Vesterålen. Da arkeologene i 1954 åpnet en barnegrav datert til ca. 350 evt., ble det i tillegg til små bronsenåler og bronsespenner funnet flere gjenstander tolket som barneleker. Blant annet en liten fisk utskåret i bein, en snurrebass – og flere skjell og sneglehus.

• lek
• leketøy

• Sortland, Andy B.: Barnelek med skjell – bondegårdsleken. Tidsskriftet Ottar, Norges arktiske universitetsmuseum nr 4/2020.
• Stemshaug, Marit og Ola: Dette leika vi med. Norske leiker fra dei eldste tider til vår tid. Samlaget 2004.