Albuesneglfamilien, ofte kalt albueskjell, familie Patellidae, hører til snegler. Denne familien og noen beslektede grupper innen underklasse Eogastropoda, skiller seg fra alle andre snegler. De er utbredt over hele verden, og mange av artene blir spist, bl. a. i Spania

Vanlig albuesnegl, Patella vulgata, er utbredt langs våre kyster. Den er vanlig nordover til Lofoten, og kan ofte være meget tallrik. Skjellet har en kjegleformet fasong, blir opptil 5 cm bredt, og er ikke spiralsnodd, som hos så mange andre snegler. Albuesnegl sitter festet til stein og svaberg i tidevannssonen. Skallet er nøye tilpasset underlaget. De beveger seg om natten, og lever av alger som de skraper løs med sin tunge eller radula.

Nyere undersøkelser (2014) har vist at tennene i albuesneglenes radula inneholder det sterkeste biologiske materiale man kjenner til. Tidligere var edderkoppenes silketråder regnet for å være sterkest. Albuesneglenes tenner består av tynnde fibre av et komplisert mineral-protein.

Etter å ha spist vender sneglene tilbake til sin opprinnelige plass. Albuesnegl er tvekjønnet og gyter egg og spermier i vannet.

Albuesnegler er kjent som et middel mot såre brystvorter. De blir samlet og brukes i noen tilfelle ved sykehusenes barselavdelinger.  De kan kjøpes på apotek som albueskjell. Med sin form dekker de godt og skal gi hurtig lindring, selv om det ikke foreligger noen vitenskapelig forklaring.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.