uskifte

Artikkelstart

Uskifte kan i dag betegnes som en rett for den gjenlevende i et livsfellesskap til å overta hele eller deler av førstavdødes formue, som sammen med hele eller deler av ens egen formue utgjør en formuesmasse underlagt særlige begrensninger i rådigheten, og som skal deles etter særlig fastsatte regler ved uskiftets opphør.

Faktaboks

Også kjent som
eller uskiftet bo

Uskifte er regulert i lov 14. juni 2019 om arv og dødsboskifte (arveloven) kapittel 5 for ektefeller og kapittel 6 for samboere.

Når en person dør, skal normalt avdødes formue fordeles (skiftes) mellom hans eller hennes arvinger. Etterlater imidlertid avdøde seg ektefelle, har den gjenlevende ektefellen rett til å sitte i uskifte med midler som er felleseie, det vil si beholde felleseiet uskiftet. Det er formuesordningen (felleseie eller særeie) som er avgjørende for om den gjenlevende ektefellen har rett til uskifte eller ikke. For ektefeller har det ingen betydning for uskifteretten hvilke eiendeler det er tale om. Hvis ektefellene hadde fullstendig felleseie, vil følgelig både eiendeler til personlig bruk, som bolig, innbo og fritidseiendom, og næringseiendom som eierskap til næringsvirksomhet og næringsløsøre, inngå i uskifteboet.

Uskifteretten gjelder ubetinget overfor avdødes arvinger etter loven, med unntak av avdødes særkullsbarn. Særkullsbarna kan straks forlange å få arven etter sin far/mor. Men de kan samtykke i at gjenlevende får sitte i uskifte. Også arvinger som er innsatt i avdødes testament kan kreve arven straks, men da må gjenlevende før avdødes bortgang ha fått kunnskap om testamentet. Unntaksvis kan også den gjenlevende overta i uskifte midler som var avdødes særeie. Dette gjelder hvor det ved ektepakt mellom ektefellene er gitt den gjenlevende en slik rett, eller hvis avdødes arvinger gir sitt samtykke.

Den som vil sitte i uskiftet bo, skal melde fra om dette til tingretten og gi en summarisk oppgave over avdødes og egen formue og gjeld. Gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo har i utgangspunktet en eiers rådighet over hele boet. Han eller hun kan imidlertid ikke uten arvingenes samtykke gi bort gaver som står i misforhold til boets formue. Hvis gjenlevende uten samtykke har gitt en slik gave, kan hver av arvingene få den omstøtt ved dom dersom mottageren skjønte eller burde ha skjønt at gjenlevende ikke hadde rett til å gi gaven. Søksmål må reises innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven.

Retten til å sitte i uskifte opphører hvis den gjenlevende inngår nytt ekteskap eller etablerer seg i et samboerskap som varer i mer enn to år eller dersom samboere har, har hatt eller venter felles barn. En arving kan kreve skifte av boet hvis gjenlevende ektefelle rår over uskifteboet på en så klanderverdig måte at det blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det.

Fra 2009 har også en gjenlevende samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde, rett til å sitte i uskifte med følgende eiendeler som avdøde eide: felles bolig og innbo, bil og fritidsbolig med innbo.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Asland, John: Arverett, 2021. ISBN: 978-82-05-54679-0.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg