Kamuflasje under jakt på sjøfugl
Kamuflasje under jakt på sjøfugl
Av .
Andejakt fra kajakk
Andejakt fra kajakk i Nordre Øyeren naturreservat, Fet, Romerike, Viken.
Av /NTB.
Bulvan – gåsejakt
Bruk av bulvaner (lokkefugler) under gåsejakt.
Bulvan – gåsejakt
Sjøfugljakt
Sjøfugljakt
Av .

Sjøfugljakt er jakt på sjøfugl. Jakt på måker, ender, gjess, skarv og alkefugl har lange tradisjoner på norskekysten, og stadig er det enkelte som holder dette ved hevd. Havet er allmennhetens jaktmarker, kun begrenset av grunneierretten på fastland, øyer og skjær.

I motsetning til mye av den jakt som foregår på fastlandet er man som jeger på sjøen i stor grad avskåret fra viltpleien, og prisgitt de opprinnelige rammer som naturen og viltet setter. Jakten i sjøområdene er et omfattende tema, og her vil kun den jakt som utøves i de kystnære farvann berøres.

Den frie jakten på fjorden og i havet er ikke knyttet til grunneierretten, men tilhører alle norske statsborgere og alle som har bodd i Norge det siste året og som fremdeles bor der. Denne frie jaktretten strekker seg inn til tørt land. Tørt land vil her si det landarealet som til enhver tid ligger ovenfor vannkanten. Jaktretten i fjord og på hav varierer dermed med flo og fjære. Den frie jaktretten innebærer at jegerne kan jakte fra båt på fugl som ligger på eller flyr over sjøvann, uavhengig av tillatelse fra grunneieren. Det kan jaktes uten tillatelse fra grunner og skjær som er overskylt ved vanlig høyvann. Unntaket fra det siste er grunner og skjær som ikke tilligger noen eiendom som kobbeveide.

Jaktformer

Det bør ikke skytes på svømmende fugl. De utgjør et dårlig mål, da en del av kroppen er dekket av vann. Det beste målet for et drepende skudd er når fuglen bremser opp under landing. Da eksponerer den hele bryst- og bukpartiet, samtidig som farten er kraftig redusert.

Jegeren bør heller ikke skyte på for langt hold. En god regel er at hvis man ikke klarer å se fuglens øye klart, er den ikke på skuddhold.

Jakt på ender og gjess

Jakten på ender langs kysten skjer i første rekke i forbindelse med høsttrekket, og på overvintrende fugl etter at isen har lagt seg på vann og vassdrag i innlandet. Ender er normalt vanskelige å komme på skuddhold av, uansett valg av jaktform – bruk av båt eller ved smyging/postering på land.

Bruk av motorbåt er sjeldent aktuelt under andejakten, siden endene normalt holder seg innen to km fra land. Jakt fra fartøy drevet med årer eller seil er tillatt i skjærgården. Ved bruk av kano, kajakk eller annen båt er det viktig å bli akseptert som naturelement av endene. Leskjermer og kamuflasjenett viser seg nyttige, enten jakten skjer ved stabil postering eller mobilt søk. Gevær og årer bør festes til båten med en tynn snor. Godt med klær anbefales, og tålmodigheten må pares med god sitte- og skytestilling. Husk at skutt fugl driver fort av med strømmen, så vær rask med innhentingen. En god kikkert er viktig, ikke minst for å lete opp mistet fugl.

Ved bruken av relativt små hagl sikres god sjokkvirkning samtidig som faren for skadeskyting minskes. Andefugl og særlig skarv er forholdsvis hardskutte fugl.

Jakt på gressender foregår i første rekke under trekket, særlig på kveldstid når de trekker til sine beitemarker i næringsrike og grunne våtmarksområder eller bukter. Bruk av lokkender anbefales, da de gjør det lettere å få fuglene ned. Lokkender anbefales plassert i mindre grupper i U- eller V-formasjon med jegeren kamuflert med vindretningen i rygg og innen skyteavstand. Det kan være en fordel å anvende flere ulike arter i gruppene. Ved å legge skyteretning mot vest utnyttes det siste lyset, og dersom fuglene er innen hørevidde kan også bruk av andelokk ha en effekt.

Dykkender og fiskeender jaktes mest langs kysten. Også her anbefales bruk av lokkender. Ved skadeskyting vil disse ofte dykke dypt og forsvinne fra land, så det gjelder å være raskt ute med nye skudd dersom man har mistanke om dårlig treff. Gåsejakten har mye til felles med jakten på gressender, og skjer under trekk til beiteområdene deres.

Jakt på skarv og måker

Skarvejakten foregår ofte ytterst i skjærgården, og det er viktig å kjenne skarvens trekkvaner. Jakten foregår gjerne fra skjærene, og i tillegg til at jegeren sørger for god dekning anbefales det å snekre sammen noen lokkeskarv som plasseres slik at de gir god silhuett. Skarvene trekker mellom de aktuelle sitteplassene ytterst i havgapet i rette linjer og ofte svært nær vannflaten. Postering i båt langs ruten kan derfor også gi gode skuddsjanser.

Måker utgjør en stor del av den sjøfugl som felles under jakt, og især ungfugl (med grå drakt) er utmerket som mat. Måkejakten har lange tradisjoner mange steder langs kysten. På plasser der måkene hadde sine trekk og det var vanskelig å finne skjul ble det ofte bygd egne måkestiller. Ved å vifte med måkevinger eller hvite lommetørkler og lignende kan jegeren lokke til seg fugl som ellers ville trekke utenfor skuddhold. Måkene er ellers ikke spesielt sky, og kan også skytes fra åpen båt. Bruk av åte i form av død fugl, fisk eller fiskeslo kan også anbefales.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Unsgård, John Henning og Frøstrup, Johan Christian (2007). Norsk jaktleksikon. Arendal: Friluftsforlaget

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg