sjøfugljakt

Jakten på ender langs kysten skjer i første rekke i forbindelse med høsttrekket, og på overvintrende fugl etter at isen har lagt seg på vann og vassdrag i innlandet. Ender er normalt vanskelige å komme på skuddhold av, uansett valg av jaktform – bruk av båt eller ved smyging/postering på land.

Bruk av motorbåt er sjeldent aktuelt under andejakten, siden endene normalt holder seg innen to km fra land. Jakt fra fartøy drevet med årer eller seil er tillatt i skjærgården. Ved bruk av kano, kajakk eller annen båt er det viktig å bli akseptert som naturelement av endene. Leskjermer og kamuflasjenett viser seg nyttige, enten jakten skjer ved stabil postering eller mobilt søk. Gevær og årer bør festes til båten med en tynn snor. Godt med klær anbefales, og tålmodigheten må pares med god sitte- og skytestilling. Husk at skutt fugl driver fort av med strømmen, så vær rask med innhentingen. En god kikkert er viktig, ikke minst for å lete opp mistet fugl.

Ved bruken av relativt små hagl sikres god sjokkvirkning samtidig som faren for skadeskyting minskes. Andefugl og særlig skarv er forholdsvis hardskutte fugl.

Jakt på gressender foregår i første rekke under trekket, særlig på kveldstid når de trekker til sine beitemarker i næringsrike og grunne våtmarksområder eller bukter. Bruk av lokkender anbefales, da de gjør det lettere å få fuglene ned. Lokkender anbefales plassert i mindre grupper i U- eller V-formasjon med jegeren kamuflert med vindretningen i rygg og innen skyteavstand. Det kan være en fordel å anvende flere ulike arter i gruppene. Ved å legge skyteretning mot vest utnyttes det siste lyset, og dersom fuglene er innen hørevidde kan også bruk av andelokk ha en effekt.

Dykkender og fiskeender jaktes mest langs kysten. Også her anbefales bruk av lokkender. Ved skadeskyting vil disse ofte dykke dypt og forsvinne fra land, så det gjelder å være raskt ute med nye skudd dersom man har mistanke om dårlig treff. Gåsejakten har mye til felles med jakten på gressender, og skjer under trekk til beiteområdene deres.

• Les mer om andejakt og gåsejakt.

Skarvejakten foregår ofte ytterst i skjærgården, og det er viktig å kjenne skarvens trekkvaner. Jakten foregår gjerne fra skjærene, og i tillegg til at jegeren sørger for god dekning anbefales det å snekre sammen noen lokkeskarv som plasseres slik at de gir god silhuett. Skarvene trekker mellom de aktuelle sitteplassene ytterst i havgapet i rette linjer og ofte svært nær vannflaten. Postering i båt langs ruten kan derfor også gi gode skuddsjanser.

Måker utgjør en stor del av den sjøfugl som felles under jakt, og især ungfugl (med grå drakt) er utmerket som mat. Måkejakten har lange tradisjoner mange steder langs kysten. På plasser der måkene hadde sine trekk og det var vanskelig å finne skjul ble det ofte bygd egne måkestiller. Ved å vifte med måkevinger eller hvite lommetørkler og lignende kan jegeren lokke til seg fugl som ellers ville trekke utenfor skuddhold. Måkene er ellers ikke spesielt sky, og kan også skytes fra åpen båt. Bruk av åte i form av død fugl, fisk eller fiskeslo kan også anbefales.