Sildekongen kan bli opptil 11 meter lang. Foto fra Naturhistorisk museum i Wien av Sandstein. Tilgengelig hos Wikimedia under CC BY 3.0.

. fri

Sildekonge, beinfiskart i sildekongefamilien (Regalecidae) som hører til ordenen båndfisker. Den anses for å være den lengste beinfisken som finnes. Det er ellers en art man vet svært lite om.

Sildekongen kan bli opptil 11 m lang og kan veie over 270 kg. Sildekongen har ingen skjell, og mangler også svømmeblære. Kroppen er langstrakt og sterkt sammentrykt fra sidene.

Ryggfinnen er svært lang, og nå sildekongen svømmer, så beveger den hele ryggfinnen med en bølgebevelse.

Rett bak hodet sitter 10–15 lange finnestråler med kjøttfulle fliker ytterst. Disse finnestrålene kan nok med fantasi sies å likne en krone. Bukfinnene består blant annet av en svært lang båndformet finnestråle. Halefinnen er svært liten eller mangler helt.

Kroppen er sølvfarget, med innslag av blå striper. Ryggfinnen kan gjerne være dypt rødfarget.

Navnet sildekonge kommer trolig av at sildekonger ble observert svømmende i overflaten nær sildestimer, og sammen med den ”kongelige kronen” ble det antatt at den var konge over silden.

Arten er utbredt i alle varme og tempererte hav, vanligvis på store dyp. Men det finnes ingen god kunnskap om bestandsstørrelse, vekstrater eller aldersstruktur.

Sildekongen lever primært av ulike pelagiske krepsdyr slik som krill, småfisk og blekksprut.

Det antas at gytetiden er i perioden fra juli til desember, men svært få studier av dette er tilgjengelig. Larvene er ofte å finne nær overflaten, og kan da i periode forekomme som bifangst.

Det forekommer ikke noe spesielt fiske av arten, og kjøttet oppgis å være geleaktig og lite attraktivt.

Sildekongefamilien (Regalecidae) omfatter fire nærstående arter, hvorav én art forekommer i Norge. 

Biologien er lite kjent, og arten er svært sjelden observert i levende tilstand. Fra tid til annet blir halvdøde sildekonger observert svømmende i overflaten eller funnet drevet i land i fjæra. Slike funn fører nesten alltid til oppslag i lokalaviser og andre media. Nylig er det også gjort noen få observasjoner av sildekongen i sitt naturlige miljø – på dypt vann. Dette er blitt mulig gjennom utvikling og bruk av videokamera og fjernstyrte undervannsfarkoster (rov; remotely operated underwater vehicle). Disse observasjonene har vist at sildekongen svømmer ved bruk av ryggfinnen. Hele den lange ryggfinnen beveger seg med en bølgebevegelse (danner sinusbølger).

Det spekuleres i om sildekongen kan være opphav til noen av våre mange fortellinger om sjøormer – men dette er ganske uklart.  Dessverre brukes det ord som sjøorm og monster når arten omtales i media.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.