Selskapsformer er en ulike måter å organisere selskaper (bedrifter) på. Viktige selskapsformer er aksjeselskap (AS), ansvarlig selskap (ANS), kommandittselskap, partrederi og allmennaksjeselskap (ASA).

Valg av selskapsform

Valg av selskapsform henger sammen med antall ansatte, hvor mye risiko man vil ta og hvem som skal hefte for selskapets gjeld. Det er formelle krav til flere av selskapsformene. Ulike selskapsformer gir også ulike sosiale rettigheter til de ansatte.

Selskapsform og ansvar

Et viktig skille mellom selskapsformene er hvilken grad deltakerne hefter for selskapets gjeld.

Begrenset ansvar

I et aksjeselskap, allmennaksjeselskap og samvirkeforetak hefter ikke deltakerne for mer enn sitt aksjeinnskudd om selskapet skulle gå konkurs. Slike selskaper kalles derfor selskap med begrenset ansvar.

Ubegrenset ansvar

I ansvarlig selskap og delt ansvar, samt enkeltpersonforetak og indre selskap (som strengt tatt ikke er selskaper i egentlig forstand) er deltakerne ansvarlig for selskapets gjeld med hele sin personlige formue, og disse kalles således selskap med ubegrenset ansvar.

Personlig ansvar for fast innskudd

Komandittselskap står i en mellomstilling, da komplementaren står som personlig ansvarlig, mens kommandittistene bare svarer for et fast innskudd.

Lovregulering

Selskapsformene er regulert av ulike lover.

Oversikt

Alfabetisk listet

  • Norskregistrert Utenlandsk Foretak (NUF) – er et selskap som er stiftet i et annet land, med filial i Norge. Denne har samme fordeler som AS har internasjonalt, men man slipper 100 000 i egenkapital, samt revisorplikt opptil 5 mill. kroner i omsetning per år.

Historiske selskapsformer

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg