kommandittselskap

Kommandittselskap, (etter kommandere), K/S, selskap hvor minst én deltager har et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser (komplementar) og minst én deltager har begrenset ansvar med en fastsatt sum for selskapets forpliktelser (kommandittist). Kommandittselskapene er lovregulert i lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper av 21. juni 1985.

Faktaboks

Uttale
kommandˈittselskap

Kommandittselskapets øverste myndighet ligger hos selskapsmøtet hvor samtlige deltagere er representert. I selskaper som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt mer enn 30 ansatte, kan de ansatte kreve å få velge to av selskapsmøtets medlemmer samt ett styremedlem og en observatør. I kommandittselskaper som i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt mer enn 50 ansatte, skal de ansatte velge inntil en tredel av selskapsmøtets og styrets medlemmer.

Et kommandittselskap skal ha en bunden selskapskapital som utgjør minst to femdeler av deltagernes samlede forpliktelser overfor selskapet. Ved etableringen av selskapet skal den enkelte deltager innbetale til selskapet sin del av den bundne egenkapital. Innbetalingen av resten kan fritt avtales, men må senest innbetales hvis selskapet går konkurs.

Kommandittselskapet er ikke eget skattesubjekt. Selskapets nettoresultat fordeles på selskapsdeltagerne til beskatning eller fradrag på deres hånd. Tilsvarende gjelder for selskapets formue.

Et kommandittselskap skal registreres i Foretaksregisteret. Foretaksnavnet for kommandittselskap skal inneholde forkortelsen K/S eller ordet kommandittselskap.

Kommandittselskapsformen har i praksis særlig vist seg som en hensiktsmessig selskapsform for risikofylte prosjekter med stort kapitalbehov, bl.a. innen skipsfartsnæringen.

Se også komplementar og kommandittist.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg