Faktaboks

Jon Bing
Født
30. april 1944, Tønsberg
Død
14. januar 2014
Virke
Jurist og forfatter
Familie

Foreldre: Politimester Kåre Bing (1915–93) og lærer Ester Ingeborg Berg (1915–).

Gift 1) 1972 med Liv Marthe Hartviksen, ekteskapet oppløst 1980; 2) 1986 med forfatter Toril Brekke (24.6.1949–), ekteskapet oppløst 1997.

Sønnesønn av Kristian Magdalon Bing (1862–1935).

Jon Bing

Jon Bing, avbildet 1999 i forbindelse med tildeling av St. Olavs orden.

Av /NTB Scanpix ※.
Jon Bing. Foto: Andreas Eide. Tilgjengelig under CC-BY-SA 2.0.
.
Lisens: fri

Jon Bing var en norsk jurist, forfatter og kulturbyråkrat. Han ble Norges første professor i rettsinformatikk i 1988 og var leder for Norsk kulturråd fra 1993 til 2000.

Jon Bing var en av pionerene innen forskning om forholdet mellom jus og informasjonsteknologi. Han ledet oppbyggingen av et internasjonalt anerkjent forskningsmiljø ved Universitetet i Oslo.

Som skjønnlitterær forfatter var han sentral i innføringen av science fiction til Norge, og han har mottatt en rekke litterære priser for science fiction, krim, tegneserie og barnebøker.

Skjønnlitterært forfatterskap

Bing debuterte som skjønnlitterær forfatter i tospann med Tor Åge Bringsværd med novellesamlingen Rundt solen i ring (1967). Bing og Bringsværd introduserte science fiction som seriøs litterær sjanger i Norge. Sammen med Bringsværd og på egen hånd skrev han en lang rekke romaner, noveller og skuespill for teater, radio, fjernsyn og internett. Han har også oversatt og dramatisert utenlandsk litteratur, og redigert mange antologier. Fellesutgivelser er blant annet Å miste et romskip (1970) og Oslo 2084 – Fire fortellinger om fremtidige forbrytelser (2004).

Bings skjønnlitterære forfatterskap omfatter ellers blant annet novellesamlingene KompLex (1969) og Knuteskrift (1974), samt romanene Det myke landskapet (1970), Scenario (1972), Dobbeltgjengere (1984) og En gammel romfarers beretninger (1992).

Han har også skrevet bøker for barn og ungdom. De prisbelønte ungdomsbøkene i kvartetten Azur, Zalt, Mizt og Tanz handler om biblioteksskipet Alexandria, som langt inne i fremtiden seiler fra stjerne til stjerne med veldige mengder informasjon om bord. Historiene utvikler seg ved at skipets bibliotekarer får kontakt med folk fra planeter med store problemer og kraftige indre konflikter. Ved hjelp av den nedarvede kunnskapen som stjerneskipet bærer med seg, kan planetboernes problemer løses.

Innenfor et rammeverk av science fiction har Bing gjennom sine mange skjønnlitterære arbeider vist vilje til formeksperimenter og til å utforske sjangerens muligheter. En sentral tematikk i forfatterskapet er utfordringene og mulighetene den teknologiske utviklingen stiller mennesket overfor.

Rettsinformatikk

Jon Bing var en av pionerene innen forskning om forholdet mellom jus og informasjonsteknologi. Han ledet oppbyggingen av et internasjonalt anerkjent forskningsmiljø ved Universitetet i Oslo.

Bing ble cand.jur. i 1969 og vitenskapelig assistent ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo 1970. Året etter ble han amanuensis på Forskningssenteret for datajus, som først var et underinstitutt under Institutt for privatrett, fra 1981 ble det et eget institutt, Institutt for rettsinformatikk, under Det juridiske fakultet.

I 1982 tok han doktorgraden på avhandlingen Rettslige informasjonsprosesser. Han var førsteamanuensis fra 1982 til 1988, da han ble den første professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

Bings faglitterære forfatterskap er svært omfattende, særlig konsentrert om problemfeltene opphavsrett samt jus og elektronisk databehandling, som i doktoravhandlingen Rettslige kommunikasjonsprosesser (1982) og Personvern i faresonen (1991).

Kulturbyråkraten

Bings kombinasjon av kunsterisk og akademisk anerkjennelse har også gjort ham til en sentral mann i kulturbyråkratiet, der han har sittet i mange utvalg og komiteer. I årene 1977–1980 var han formann i Norsk Filmråd. Fra 1977 til 1988 var han medlem av opphavsrettsutvalget, i 1981–1982 leder for Europarådets Committee on Legal Data Processing og i 1983–1985 formann for Kassettavgiftsfondet. Fra 1993 til 2000 var han leder for Norsk Kulturråd.

Utmerkelser

Bing har fått en rekke norske og internasjonale priser og utmerkelser

Akademiske utmerkelser

  • Akademisk gullmedalje (sammen med Trygve Harvold) for boken Rettskildebruk og informasjonssystemer i 1977.
  • I 1983 fikk han pris fra Det Norske Videnskaps-Akademi for å ha etablert rettsinformatikk som et forskningsfelt
  • I 1990 fikk han NKS Utdanningspris for en fjernsynsserie som skulle lære seerne jus.
  • I 1993 fikk han den norske dataavisen ComputerWorlds ærespris Gullmus, samme år fikk han Computer Law Pioneer Award.
  • Brageprisens Hederspris 2001.

Litterære priser

  • For Azur mottok han Dammprisen og Kulturdepartementets pris for beste ungdomsbok i 1975.
  • The International Board on Books for Young People Award, og Kulturdepartementets pris for beste oversettelse av barnebok (1979).
  • For fjernsynsserien Blindpassasjer mottok Bing og Bringsværd Rivertonprisen i 1979.
  • I 1980 ble han tildelt Kulturdepartementets pris for beste tegneserie (tegninger ved Andersson og Vestby).

Bibliografi

  • Nidarholm- Den hvite munkens briller. (Barnebok, Gyldendal, 2007)
  • Bakkekontakt (medf). (Noveller, 1992)
  • En gammel romfarers beretninger. (Roman, 1992)
  • Rosenvy – og bedriften som visste for mye. (Roman, 1992)
  • Tvilstilfeller (medf). (Noveller, 1991)
  • Motgift (medf). (Noveller, 1991)
  • Av støv er du kommet... (medf). (Dramatikk, 1990)
  • Etikk i næringslivet (medf). (Roman, 1990)
  • Skyggene fra Månen. (Noveller, 1988)
  • Hvadata. (Noveller, 1986)
  • Flod. (Ungdomsbok, 1984)
  • Dobbeltgjengere. (Roman, 1984)
  • Boken er død! Leve boken! (Essays, 1984)
  • Åndsverk, opphavsrett og ny teknologi. (Sakprosa, 1984)
  • Kvartsbrikker. (Noveller, 1982)
  • Alene, og fremtiden. (Noveller, 1979)
  • Marco Polos nye reiser. (Dramatikk, 1979)
  • Zalt – dampherrens planet. (Ungdomsbok, 1976)
  • Minner om et landskap. (Kortprosa, 1976)
  • Knuteskrift. (Noveller, 1974)
  • Scenario. (Roman, 1972)
  • Sesam '71. (Noveller, 1971)
  • Det myke landskapet. (Roman, 1970)
  • Å miste et romskip. (Dramatikk, 1970)
  • Komplex. (Noveller, 1969)
  • Rundt solen i ring. (Noveller, 1967)

Barn og ungdom

  • Azur – kapteinenes planet (1975)
  • Zalt – dampherrenes planet (1976)
  • Mizt – gjenferdenes planet (1982)
  • Tanz – gåtenes planet (1985)
  • Nidarholm – Den hvite munkens briller (2007).
  • Huset som ikke hadde bok. (Barnebok, 1976)

Faglitterært forfatterskap

  • Legal Decisions and Information Systemsby Jon Bing and Trygve Harvold (1977)
  • Rettslige kommunikasjonsprosesserav Jon Bing (1982)
  • Handbook of Legal Information Retrieval edited by Jon Bing (1991)
  • Landskap med tegn: En liten bok om informasjonsteknologi og informasjonspolitikk, Pax 1998.2000:32
  • IT-boken (med Weje Sandén), Freebook, Oslo 2000.2006:19
  • Norsk skribentrett (med Hans Marius Graasvold og Eirik Djønne), Universitetsforlaget.
  • Han har også utgitt en lang rekke tidsskriftartikler, bokkapitler og redigert antologier.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Jon Bing
Historisk befolkningsregister-ID
pc00000003702736

Kommentarer (2)

skrev Roy Beng Leong Sieh

Hei! Ifølge hjemmesidene til Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, gikk professor Bing bort 14.01.2014, og ikke 15.01.2014. http://www.jus.uio.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/2014/jonbing.html

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg