Ringbuker, benfiskfamilie i ordenen ulkefisker. De har stort, avrundet hode, og kroppen smalner sterkt bakover. Bukfinnene er omdannet til en sugeskive, rygg- og gattfinne er lange og rekker til halefinnen. Huden naken, løstsittende og slimrik. Ringbuker beskattes ikke. Omfatter totalt minst 195 arter. I norske farvann finnes, foruten polarringbuk, kystringbuk og kongeringbuk, følgende fire arter:

Liparis liparis, er utbredt i algeregionen (ned til 300 m) langs hele kysten. Stort hode, stor sugeskive, og sterkt varierende fargemønster (brun, rød eller gulaktig). Blir opptil 15 cm lang. Sitter ofte fastsugd på bunnen med halen bøyd inn mot kroppen. Lever av alger, bunndyr og fiskeyngel.

Paraliparis bathybius, forekommer i hele Norskehavet dypere enn 600 m. Er knyttet til det kalde polarhavet (kaldere enn 0 °C), både nær bunnen og bathypelagisk (dvs. dypt i de frie vannmassene). Langstrakt, med mørke farger; mangler sugeskive. De korte gjellespaltene befinner seg helt oppe ved brystfinneroten. Blir opptil 25 cm lang.

Careproctus reinhardti, forekommer i arktiske farvann fra Grønland og Svalbard til Karahavet. Lever bathypelagisk fra 150–1000 m. Lever bare i vann med lav temperatur (mellom –1,7 og +4,5 °C) og høyt saltinnhold. Kroppen er nesten gjennomskinnelig, med et langt, tilspisset haleparti. Rygg- og gattfinner går i ett med halefinnen, og sugeskiven befinner seg langt foran på kroppen (like under øynene). Blir opptil 27 cm lang.

Careproctus longipinnis, er kun kjent fra noen få lokaliteter ved Labrador, Færøyene, Bjørnøya og Norge. Biologien er lite kjent. Liten (inntil 7 cm lang) med smal kropp og spiss halefinne. Hvitaktig med små utydelige kroppsflekker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.