retningsangivelser (på skip)

Retningsangivelser er uttrykk som brukes for å angi retninger eller posisjoner på et fartøy, med utgangspunkt i skroget eller kjølens for- og bakende.

Retningene brukes som en konkret beskrivelse av retningen en skal se mot, gjerne i forbindelse med navigasjon på broen. I tillegg vil retningene være nyttige for å orientere seg på skipet, slik at alle om bord har samme forståelse av skipets ulike områder.

Et skip har fire hovedretninger:

• forut: foran
• akterut: bak
• babord: venstre
• styrbord: høyre

Innenfor enkelte miljøer brukes grader og lanternefarge om disse fire retningene, og de omtales da som henholdsvis 0, 180 og 90 rød, og 90 grønn.

Når et skip er forholdsvis stort, er det et behov for å bruke egne ord som er mer beskrivende enn de fire hovedretningene når en skal se mot en retning, eller gå til et sted på skipet. Dette ordnes etter styrbord og babord side, og deretter nøyaktig hvor på siden det menes. For eksempel kalles sidene rett foran akterenden for låring, slik at en får styrbord og babord låring. Midten av skrogets lengde kalles for tvers eller midtskips. Sidene helt forut, men ikke i selve baugspissen, kalles for styrbord og babord baug.

For å gjøre retningene enda klarere, bruker en i tillegg uttrykkene forenom eller aktenfor, for å presisere at posisjonen er litt foran eller bak et punkt. Hvis en losleider for eksempel henger på styrbord side, litt bak midtsiden av skipet, sier en at leideren henger aktenfor styrbord tvers.

Det kan være noen interne variasjoner i retningsuttrykkene, men generelt gir uttrykkene god nok beskrivelse av hvilken retning som menes. På skip som er 150 meter eller lengre, kan dette hindre mange misforståelser, og unødvendig gåing.