Tilbakeholdsrett som gir rett til å holde en annen persons ytelse tilbake. Se motsatt detensjonsrett som gir rett til å holde sin egen ytelse tilbake.

Retensjonsretten innebærer i praksis en rett for den som sitter med en løsøregjenstand som tilhører en annen, til å beholde gjenstanden inntil et krav som har sammenheng med besittelsen har blitt dekket.

Retensjonsretten følger som en lovbestemt sidevirkning av en rekke avtaler (legal tilbakeholdsrett): Den som har oppbevart, transportert eller reparert en annens gjenstand, kan holde denne tilbake inntil han får betaling for sine tjenester. Et eksempel er retten et bilverksted har i medhold av håndverkertjenesteloven § 46 til å holde tilbake bilen som er innlevert til reparasjon frem til reparasjonen er betalt. Et annet eksempel er den retten den som bygger eller reparerer et skip har til å holde skipet tilbake i medhold av sjøloven § 54 for krav som utspringer av byggingen eller reparasjonen.

Retensjonsretten (tilbakeholdsretten) må respekteres av eierens utleggstagere og konkursbo, og går som regel foran andre heftelser i gjenstanden.

Retensjonsretten foreldes ikke, se foreldelsesloven § 27 nr. 3.

Retensjonsretten har noen likhetstrekk med panteretten. I motsetning til panteretten kan imidlertid retensjonsretten gjøres gjeldende i gjenstander som ikke har omsetningsverdi, for eksempel i legitimasjonspapirer og andre dokumenter (men retensjonsrett kan ikke rettmessig utøves i pass, førerkort eller liknende). Mens panteretten gir en realisasjonsrett (salgsrett) gir retensjonsretten som utgangspunkt ikke en realisasjonsrett.

Den som holder en annen persons ytelse tilbake (ofte kalt «retinenten») kan som utgangspunkt ikke selge de tilbakeholdte gjenstandene før han har fått dom for sitt krav, og deretter fått utlegg i de tilbakeholdte gjenstandene.

I visse tilfeller har likevel retinenten rett til å selge de tilbakeholdte gjenstandene for eierens regning uten å måtte gå veien om dom og utlegg. En slik rett vil typisk kunne foreligge i tilfeller hvor det dreier seg om varer som skades eller på annen måte taper sin verdi ved fortsatt oppbevaring, eller hvor omkostningene ved oppbevaringen blir uforholdsmessige.

Etter lov 29. mai 1953 nr. 1 om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikke vert henta, kan håndverkere på visse vilkår selge uavhentede gjenstander som de har reparert, pusset opp eller bearbeidet for andre. Håndverkertjenesteloven § 47 annet ledd viser til disse reglene. Gjenstandene kan først selges når det er gått tre måneder etter at arbeidet ble utført og kravet på vederlaget forfalt til betaling. Salget må skje på forsvarlig måte, normalt ved et underhåndssalg.

Sjøloven § 272 gir den som transporterer annen manns gods rett til å selge uavhentet gods i visse situasjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.