Tilbakeholdsrett, retensjonsrett, en rett for den som sitter med en løsøregjenstand som tilhører en annen, til å beholde gjenstanden inntil et krav som har sammenheng med besittelsen er blitt dekket. En slik rett følger som en lovbestemt sidevirkning av en rekke avtaler (legal tilbakeholdsrett): Den som har oppbevart, transportert eller reparert en annens gjenstand, kan f.eks. holde denne tilbake inntil han får betaling for sine tjenester. Tilbakeholdsretten må respekteres av eierens utleggstagere og konkursbo, og går som regel foran andre heftelser i gjenstanden. Den foreldes ikke (foreldelsesloven av 18. mai 1979 § 27). Retten kan, i motsetning til panteretten, gjøres gjeldende i gjenstander som ikke har omsetningsverdi, f.eks. i legitimasjonspapirer og andre dokumenter (men tilbakeholdsrett kan ikke rettmessig utøves i pass, førerkort o.l.).

Retinenten har i visse tilfeller rett til å selge de tilbakeholdte gjenstander for eierens regning, f.eks. hvor det dreier seg om varer som skades eller på annen måte taper sin verdi ved fortsatt oppbevaring, eller hvor omkostningene ved oppbevaringen blir uforholdsmessige. Etter lov av 29. mai 1953 kan håndverkere på visse vilkår selge uavhentede gjenstander som de har reparert, pusset opp eller bearbeidet for andre. Gjenstandene kan først selges når det er gått tre måneder etter at arbeidet ble utført og kravet på vederlaget forfalt til betaling. Salget må skje på forsvarlig måte, normalt ved et underhåndssalg.

Tilbakeholdsrett i skip innrømmes bare for krav på vederlag for bygging eller reparasjon av skipet; retten har prioritet foran kontraktspant, men etter sjøpant i skipet, sjøloven av 24. juni 1994 § 54.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.