refraksjon – astronomi – Store norske leksikon

En stjerne vil tilsynelatende stå høyere på himmelen på grunn av refraksjon i Jordens atmosfære. Effekten er kraftig overdrevet i figuren.

Jostein Riiser Kristiansen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Refraksjonen er størst nær horisonten fordi lyset her må passere en lenger vei gjennom atmosfæren. Vinklene og størrelsesforholdene i figuren er ikke korrekte.

Jostein Riiser Kristiansen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Refraksjon er forandring av den tilsynelatende posisjonen til et himmellegeme på grunn av at lyset brytes i jordens atmosfære. Himmellegemets tilsynelatende høyde blir større enn den er i virkeligheten. Retningen langs horisonten (asimut) endres ikke. Effekten er størst for objekter som ligger nær horisonten.

Faktaboks

Uttale: refraksjˈon
Etymologi: av latin ‘bryte’

I tillegg til å være viktig for astronomiske målinger gjort fra jordoverflaten påvirker refraksjonen blant annet hvor vi kan se midnattsol, lengden på mørketiden og den tilsynelatende formen på Sola og Månen når de står nær horisonten.

Konsekvenser

Når vi observerer et himmellegeme nær horisonten, vil lyset passere gjennom mer atmosfære enn når objektet er rett over oss. Derfor blir også refraksjonen størst for objekter nær horisonten.

Nær horisonten ser Sola og Månen ut som de er ovale fordi refraksjonen løfter den nedre randen mer enn den øvre. Dagen forlenges noen minutter, og områdene for midnattssol strekker seg til omtrent 35 bueminutter (et bueminutt er 1/60 av en grad) nærmere ekvator enn polarsirklene. I polare områder forkortes mørketiden, og midnattssolen sees lenger.

Historikk

Refraksjonen var kjent i oldtiden, men Tycho Brahe var den første som korrigerte sine observasjoner for den.

Effektens størrelse

For en stjerne i senit (rett opp) er refraksjonen lik null, inntil 20°–30° fra senit utgjør den omtrent like mange buesekunder (et buesekund er 1/60 av et bueminutt) som senitdistansen målt i grader. Det vil si at et objekt som befinner seg for eksempel 25° fra senit, vil få en tilsynelatende høyde som er om lag 25 buesekunder større enn den virkelige høyden.

Refraksjonen i ulike høyder over horisonten er omtrent som følger:

objektets høyde over horisonten	Økning i tilsynelatende høyde på grunn av refraksjon
90° (senit)	0°
65°	25 buesekunder (0,007°)
45°	1 bueminutt (0,017°)
20°	2,5 bueminutter (0,04°)
10°	5 bueminutter (0,08°)
nær horisonten	35 bueminutter (0,58°)

De nøyaktige verdiene avhenger av lufttrykk og temperatur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Astronomi

Håkon Dahle

Universitetet i Oslo