Reformpedagogikk, ulike pedagogiske reformbevegelser på 1900-tallet som er karakterisert ved en sterkt kritisk holdning til den tradisjonelle skolens mål og metoder («kunnskapsskolen») og en sterk tro på barnets utviklingsmuligheter og skapende evner. Sentralt står også oppfatningen av at eleven og elevens eget arbeid bør tillegges større vekt enn læreren og lærestoffet. Reformpedagogikk omfatter bl.a. aktivitets-, arbeidsskole- og kunstpedagogikk.

Til bevegelsens pionerer hører bl.a. Ellen Key, Maria Montessori, Georg Kerschensteiner, Ovide Decroly, Adolphe Ferrière, John Dewey og William Kilpatrick; i Norge bl.a. Anna Sethne og Bernhof Ribsskog. Arbeidet med nye læreplaner for grunnskole og videregående skole i Norge etter den annen verdenskrig har vært sterkt preget av reformpedagogikkens ideer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.