Reformpedagogikk er ulike pedagogiske reformbevegelser på 1900-tallet som er karakterisert ved en sterkt kritisk holdning til den tradisjonelle skolens mål og metoder («kunnskapsskolen») og en sterk tro på barnets utviklingsmuligheter og skapende evner. Sentralt står også oppfatningen av at eleven og elevens eget arbeid bør tillegges større vekt enn læreren og lærestoffet. Reformpedagogikk omfatter blant annet aktivitets-, arbeidsskole- og kunstpedagogikk.
Faktaboks
- Uttale
- refˈormpedagogikk
Til bevegelsens pionerer hører blant annet Ellen Key, Maria Montessori, Georg Kerschensteiner, Ovide Decroly, Adolphe Ferrière, John Dewey og William Kilpatrick; i Norge blant annet Anna Sethne og Bernhof Ribsskog. Arbeidet med nye læreplaner for grunnskole og videregående skole i Norge etter andre verdenskrig har vært sterkt preget av reformpedagogikkens ideer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.